12. juli hadde Dagens Næringsliv på trykk en ekstremt Israel-kritisk artikkel skrevet av Philippe Bédos Ulvin, vikarierende debattansvarlig. 14. juli sendte Jan Benjamin Rødner, MIFFs første styreleder fra 1978 og varamedlem i hovedstyret, inn en replikk. 29. juli kom det avvisende svaret fra Philippe Bédos Ulvin: «Takk for innlegget, som vi dessverre ikke har anledning til å trykke. Mange hensyn må tas når debattsidene skal redigeres: aktualitet, originalitet, leservennlighet, temamessig variasjon, tidligere debattinnlegg om samme tema – for å nevne noen.»
Her er hele det refuserte innlegget:
Israel eksisterer!
12. juli angriper vikarierende debattansvarlig i Dagens Næringsliv, Philippe Bédos Ulvin, staten Israel på autopilot. Israel blir beskyldt for etnisk rensing og å ha skapt de humanitære behovene i Gaza. Ulvin navngir ingen andre mulige skyldige. I løpet av sitt store innlegg om Gaza nevner ikke Ulvin Israel ved navn en enste gang. I stedet brukes det defamerende ordet okkupasjonsmakten. Det er den ultimate fornektelse av den jødiske statens eksistens. Og så topper han retorikken ved å sammenligne Israel med Nazi-Tysklands og Eichmanns behandling av jødene under den andre verdenskrig. Stort mere ondsinnet kan det ikke gjøres.
Det jeg savner i den norske debatten generelt og i dette innlegget spesielt, er en refleksjon over hvilke alternativer Israel har for å skape en tilstand av fredelig sameksistens.
Palestinerne har en rekke ganger vært tilbudt fredsavtaler, bl.a. i 2000 og 2008, en egen stat med Øst-Jerusalem som hovedstad og like stort areal som Judea og Samaria i tillegg til Gaza. Disse tilbudene ble som alle andre tilbud avvist. Den palestinske siden valgte intifada og terror, for dette dreier seg ikke om opprettelsen av en palestinsk stat, men om utslettelsen av den jødiske.
Israel trakk seg 100% ut av Gaza i 2005 og efterlot seg et godt fungerende område med orden på vann, kloakk, sykehus osv. De tvangsflyttet alle israelere ut av Gaza og efterlot seg et område som kunne blitt et paradis. Det var fri flyt av varer over grensene (med unntak for utstyr med militært potensiale) og titusenvis hadde arbeide i Israel.
Det tok bare et års tid før Hamas satte i gang terror mot Israel. Vannrør ble gravd opp, og brukt til å lage raketter. Det ble brukt enorme ressurser for å bygge 500 km med underjordiske terrortunneler. Dette kom i stedet for å sikre innbyggerne gode liv. Hamas og Hitzbollah bruker sin egen befolkning og sivile bygninger som skjold og baser.
Det humanitære behovet overlot de til FNs skandaløse UNRWA. Skandaløst fordi UNRWA indoktrinerer befolkningen til at de skal vente til de får gjennomført sin påståtte rett til retur,- et krav som er ment å utslette Israel. Skandaløst fordi antisemittisme og kravet om utslettelseskrig mot Israel blir innpodet gjennom UNRWAs skoler.
Den Palestinske Myndigheten (PA) under Abbas bruker milliardbeløp hvert år for å belønne terrorister,- jo verre udåd jo større belønning.
Etnisk rensing,- hvorfor ikke ofre noen ord på at PA, Hamas, Hizbollah og Iran står for en absolutt etnisk rensing i gammeldags nazi-stil, nemlig at alle jøder skal fjernes fra området og helst drepes.
Når Ulvin anerkjenner disse problemstillingene, er han velkommen til å diskutere problemet med hvordan man kan skape fred i regionen. Inntil da er han en moralsk posør som bringer brenne til de antisemittiske strømningene som er blitt så altfor tydelige også i Norge.
Jan Benjamin Rødner
Midtøsten-ekspert
