24. desember har hovedstyremedlem Frode Jacobsen følgende leserinnlegg på trykk i Dag og Tid. Til daglig er Jacobsen professor og forskningsleder for Senter for omsorgsforskning Vest.
Med Israel for fred i norsk krimkomplott
Krimromanen «Sudden death» av Anne Holt og Even Holt fra 2014 deler følgende betraktning med leserne, sett gjennom øyene til en av bokens to hovedpersoner, Sara Zuckerman:
«Organisasjonen Med Israel for fred sto så å si alene med sitt eksplisitte, faktafornektende, provoserende og absurd ensidige forsvar av Israel. Av alle religiøse og kulturelle krysskoblinger fant Sara Zuckerman kristensionistene aller mest lattervekkende» (s.374).
Sara er en av bokens to helter. Som bokens andre helt, Ola Farmen, er hun lege og bidrar til å oppklare en forbrytelse med forgreininger inn i internasjonal farmasøytisk industri. Som et opplyst og samfunnsengasjert menneske er hun sterkt kritisk til israelsk politikk. Hun har en klar identitet som jøde og en like klar distanse til staten Israel.
Kontrasten til en av bokens andre hovedpersoner, Aron Apter, er stor. For ham er hans jødiske identitet og kampen for staten Israel sterkt knyttet sammen. Aron flakker hvileløst evig vandrende rundt i verden, på jakt etter Israels fiender og mulige komplott mot den jødiske staten. Som Mossad-agent dukker han opp snart i Norge, for like plutselig å befinne seg i Storbritannia eller USA. Aron er skilt og har et dårlig forhold til sin tidligere kone og til sine barn. Mens Sara fremstår som sympatisk og engasjert i andre mennesker rundt seg, fremstilles Aron som kretsende rundt seg selv og sin store oppgave i livet. Mens Sara er opptatt av å beskytte liv, er Aron en person som ikke nøler med å ta liv dersom andre står i veien for hans engasjement.
Ikke nok med at Aron er spion, han er også en kikker. Han sniker seg inn i Saras leilighet og roter i eiendelene hennes og betrakter henne i hemmelighet. Så usympatisk fremstår Aron i boken at leserne får mer sympati for forbryteren (som Sara og Ola avslører på bokens siste sider) enn for Aron. Aron fremstår som en hvileløs og stedløs jøde uten empati med andre mennesker, ikke en gang (heller ikke sin) egen familie. Han portretteres som en mann med tunnelsyn og med en fanatisk glød for sin og Israels sak.
Arons fanatisme matches av organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) sin fanatisme, slik organisasjonen fremstilles. Forfatterne, derimot, plasserer seg som samfunnskritiske stemmer innen krimsjangeren. De synes å følge en kjent og kjær oppskrift. I stedet for å uttrykke avleggse fordommer som vårt samfunn for lengst har kastet på historiens skraphaug og risikere å bli stemplet som intolerante og stigmatiserende, uttrykker de holdninger og fordommer som er populære i dagens norske samfunn og fremstår som progressive og samfunnsengasjerte. Ved sin ensidige negative skildring av Israel og det israelske samfunn, og alle som måtte identifisere seg med dette eller ha sympati med det, så representerer de en balansert tilnærming fjernt fra MIFF og fra Arons ekstremisme og absurde holdninger.
I dette bildet passer det ikke helt inn at MIFF ikke er en religiøs organisasjon. Så klart de er kristensionistiske. Hvorfra skulle de ellers få sin fanatiske og faktafornektende glød, om ikke fra religion? Anne Holt og Even Holt gjør det som til alle tider lønner seg, de tuter med de ulver som er ute.
