Over 250 mennesker deltok på markeringen av Krystallnatten i regi av MIFF Lister og Shofar gruppa i Lyngdal den 9. november. Hovedtaler på markeringen var Jan Benjamin Rødner, MIFFs grunnlegger og varamedlem i MIFFs hovedstyre. Her kan du lese hans tale i sin helhet:
Vi blir frastjålet vår historie! Jeg trodde det var umulig! Våre forfedre Abraham, Isak og Jacob samt Moses blir stjålet og omdefinert til å være palestinere! Slik skal vår historie bli fratatt oss jøder. Slik fornektes den 3000-årige jødiske tilknytningen til Det Hellige Land, til Israel og Zion. Judea – som ordet jøde kommer fra – og Samaria blir erstattet med Vestbredden. Ord og navn blir skiftet ut, slik at minnet om den jødiske eksistensen og tilknytningen blir utslettet.
Lenge var det kirken som med erstatningsteologien skulle ta jødenes plass med fryktelige følger for jødene. Den tanken lever fortsatt. Men i dag kommer angrepet mot jødenes plass i verden og historien fra annet hold. Jesus blir fratatt sin jødiske herkomst og omgjort til palestiner.
Denne appropriasjonen, dette tyveriet av jødenes 3000-årige historie skjer på høylys dag! Protestene glimrer ved sitt fravær. Palestinerne stjeler noe som tilhører andre, og gjør det til sitt eget. Begrepet appropriasjon brukes spesielt om kulturelt tyveri, der en dominerende gruppe tar elementer fra en minoritetskultur, ofte uten å forstå eller respektere betydningen. Ikke bare stjeler de vår jødiske kultur og vår historie – de fornekter oss jøder retten til å bruke det. Plutselig er det palestinerne og ikke jødene som har en 3000-årig tilknytning til Israel og Jerusalem.
Vi blir frastjålet navnet på Israel og vår evige hovedstad Jerusalem.
I år 132 forsøkte den romerske keiser Hadrian å forby omskjæring av gutter og bygge et tempel for Jupiter på Tempelhøyden i Jerusalem. Da gjorde jødene, ledet av Shimon Bar Kochba, opprør. I år 135 var opprøret knust, Jerusalem ødelagt og den jødiske befolkningen drept, solgt som slaver eller fordrevet. For å utslette minnet om jødene ble Jerusalem gitt navnet Aelia Capitolina. Provinsen Judea ble hånende gitt navnet Syria Palestina efter filistrene, et folkeslag som kom fra Egeerhavet og hadde vært i bitter strid med israelittene før de forsvant ut av historien nær tusen år tidligere. Dagens bruk av navnet Palestina er en gjenopptagelse av keiser Hadrians forsøk på å fornekte og utslette jødenes tilknytning til landet, historisk og i dag.
Vi norske jøder ble frastjålet alt! I det norske Holocaust ble vi forfulgt, deportert og myrdet. Men det var ikke nok for jødehaterne. Gjennom en økonomisk likvidasjon, som Berit Reisel beskriver godt i boken Hvor ble det av alt sammen?, skulle det ikke være spor tilbake. Quisling, de norske nazistene, etablerte et landsomfattende apparat for å administrere de økonomiske overgrepene. Det innebar alt fra yrkesforbud til tyveri av eiendom (de kalte det inndragning). De destruerte ethvert næringsgrunnlag, de ville selge ut de jødiske gravlundene.
Telegram til Politimesteren i Tønsberg oktober 1942: «Alle mannlige over 15 år med J i legitimasjonskort arresteres mandag 26. oktober kl. 6. Formuen beslaglegges. Verdipapirer, smykker og kontanter ransakes, bankkonti sperres og bankbokser tømmes. Alle voksne jødinner pålegges daglig meldeplikt.
Politimester Fehn i Tønsberg, rapporterte 14. november 1942: «Emil Georg Koklin ble den 26. oktober d.å. anholdt og transportert til Berg Interneringsleir. Benjamin og Julius Koklin ble anholdt av Oslo politi. Hustruen Ida Koklin og datteren Gitel Åsen er pålagt daglig meldeplikt på politikamret her. Livsforsikringspolisen og sparebeviset, som ble beslaglagt, beror her.»
Alt de eide ble beslaglagt og listeført. Et salongbord kr 40, et fag gardiner kr 5, div. kjøkkentøy kr 70. Til sammen 49 punkter verdsatt til kr 1.854 og solgt på auksjon for kr 2.002.
Mine besteforeldre Ida og Benjamin Koklin – som jeg er oppkalt efter – og mine onkler Emil Georg og Julius ble deportert med DS Donau den 26. november 1942 og myrdet i Auschwitz. Tante Gitel klarte å flykte til Sverige.
Et industrielt folkemord for den totale utslettingen av jødisk eksistens i Norge, ja selve minnet om dem, var i full gang.
Vi blir frastjålet våre hellige steder. I den jødiske Bibelen er Israel nevnt 2000 ganger, Jerusalem er nevnt 669 ganger og Zion er nevnt 154 ganger. I våre daglige bønner blir de uttalt utallige ganger.
I Koranen blir Israel, Jerusalem og Zion ikke nevnt én eneste gang. Likevel fulgte UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, i oktober 2016 opp arbeidet med å utslette den jødiske tilknytningen til våre hellige steder i den skammelige resolusjon 200 EX/25 om Jerusalem. Jøders og kristnes tiknytning til Jerusalem nevnes ikke. Bare muslimenes rett til adgang blir nevnt. De helligste stedene i jødedommen blir betegnet bare ved deres muslimske navn. Vestmuren – HaKotel – blir kalt Al-Buraq Plaza og Tempelplassen – Har haBáyit – blir kalt Al-Ḥaram Al-Sharif. Slik blir selv minnet om jødenes tilknytning til våre hellige steder visket ut og stjålet.
Vi blir frastjålet våre merkedager.
Vi blir frastjålet dagen i dag, Krystallnatten 9.november, også kalt novemberpogromene! Antirasistisk Senter (ARS) kaprer igjen den offentlige markeringen av krystallnatten med fakkeltog og appeller fra statsminister og ordfører. Palestinakomiteen er med på markeringen der bare jøder som slutter seg til den anti-israelske aktivismen er velkomne. De påstår å bekjempe den nazistiske antisemittismen som vi alle er imot. Men det blir misbrukt til å skape hat mot Israel som så fører til jødehat i Norge. Jøder er ikke velkomne med mindre de har de rette anti-israelske holdningene. Krystallnatten misbrukes slik at Det Mosaiske Trossamfund i tre år har måttet trekke seg fra arrangementet.
Hovedarrangøren ARS har nettopp utgitt rapporten «3X3 perspektiver om Antipalestinsk rasisme». Den utgir seg for å være et forskningsbasert bidrag til forståelsen av rasisme. Men den er et ensidig politisk smedeskrift mot Israel og mot alle som ikke deler det palestinske narrativet. Det israelske og det jødiske perspektivet blir undertrykket i antidemokratisk ånd, Rapporten bruker sterke ord som “koloniprosjekt” og “apartheidstat” om Israel, men gir ingen reell analyse av begrepene eller hvordan de brukes.
HL-senteret, med mandat å bekjempe antisemittisme og hat, blir anklaget for “antipalestinsk rasisme” fordi det ikke deler rapportens politiske ståsted. Fagmiljøer, forskere og journalister blir stemplet som “rasister” fordi de ikke fordømmer Israel på de “riktige” premissene. Ordet “rasisme” blir tømt for all mening.
Rapporten omtaler jødiske stemmer i Norge. Ervin Kohn, tidligere leder for Det Mosaiske Trossamfund, blir trukket frem som et “problem” fordi han får taletid i media. En norsk jødisk leder som i flere tiår har bekjempet hat og fordommer blir beskyldt for rasisme, i en rapport som kaller seg antirasistisk. Dette er ikke forskning. Det er anti-Israelsk aktivisme pakket inn i antirasistisk sprogdrakt. Det vitner om et moralsk og intellektuelt sammenbrudd. Sproget blir misbrukt til å gjøre sort til hvitt og hvitt til sort.
Rapportens retorikk er en manipulasjon der ordet “rasisme” brukes som våpen mot meningsmotstandere. Det følger en DARVO- taktikk (akronym for: Deny, Attack, Reverse Victim and Offender) – (benekt, angrip og snu om på offer og overtreder). Taktikken er at den som har begått overgrepet, benekter det, angriper offeret og snur situasjonen slik at den som er blitt angrepet, fremstilles som overgriperen. Slik vi ser hvordan krigen i Gaza ofte blir fremstilt. Man benekter jødehat, angriper dem som påpeker det, og snur rollene slik at ofrene blir fremstilt som overgripere. ARS snur alt på hodet når dét å peke på rasismen blant palestinerne blir fremstilt som rasisme.
Palestina-aktivistene roper: «Globalize Intifada!”, «From The River to the Sea!», «Ingen zionister i våre gater!» og andre rasistiske slagord som i sin grunntanke kaller til drap på jøder. Samtidig får de sette tonen i en såkalt “antirasistisk” rapport. Det varsler uhyggelig om hvordan grensene flyttes, nu, i vår tid!
Antisemittismen har mutert. “Rapporten” handler ikke om bekjempelse av rasisme, men om å gi politisk fiendskap mot Israel (les jøder) et nytt navn. Antirasistisk Senter hevder å stå opp mot hat, men ser ikke hatet i sine egne ord.
Ekte antirasisme innebærer å stå opp mot alt hat, også det som rettes mot jøder og mot dem som forsvarer Israels eksistens. Når kampen mot rasisme blir brukt som dekke for politisk demonisering, da bekjemper man ikke fordommer, man fremmer dem.
Vi blir frastjålet våre gledesdager – som 29. november og 15. mai. Palestina-araberne har lagt Nakba-dagen – katastrofedagen – både til dagen da FNs delingsplan ble vedtatt i 1947 og til dagen da den jødiske staten Israel ble gjenopprettet i 1948. På den måten skal disse to jødiske gledesdagene bli forbundet med smerte og sorg i stedet for glede og stolthet.
Vi blir frastjålet vår sorg! Også dagen for den verste katastrofen for det jødiske folk efter den andre verdenskrig, den grusomme 7. oktober, stjeler de. Da venner av Israel skulle arrangere en offentlig markering den 7.oktober i år, hadde Palestinakomiteen booket seg inn på Eidsvolls plass foran Stortinget hele dagen. Vårt arrangement for å minnes ofrene for 7.oktober-massakren ble forvist til Spikersuppa. Palestinakomiteen misbrukte denne skjebnetunge dagen til å forvise oss som stod med sorg efter den enorme terroren den 7.oktober. I stedet skulle det fokuseres på palestinernes lidelser i Gaza. Den 7.oktober ble 1.400 unge festglade mennesker brutalt myrdet og 250 ble kidnappet av Hamas. Israel hadde den dagen mer enn nok med å finne ut hva som hadde skjedd og kaste ut terroristene fra Israel. Israel hadde ikke begynt sin forsvarskamp mot Hamas. Likevel stjal Palestinakomiteen dagen for å kneble jødenes tilstedeværelse i det offentlige rom og besudle vår sorg.
Vi blir frastjålet vår minnekultur! I jødisk tradisjon dør et menneske to ganger. Den første døden er den fysiske når hjertet slutter å slå. Den andre er når navnet og minnet om vedkommende blir husket for siste gang. Derfor blir navnene på dem som ble deportert med dødsskipene DS Donau og MS Monte Rosa lest høyt hvert år en dag i slutten av november nede på kaia i Oslo havn hvor båtene gikk fra.
Men i år har Palestinakomiteen stjålet denne minnekulturen. Den 24.oktober, FN-dagen, leste de navnene på 20.000 barn som har dødd i Gaza. Slik stjeler de den jødiske minnekulturen og vender den om til et våpen mot jødene. Vi skal ikke lenger kunne minnes våre døde uten at tankene skal formørkes ved å måtte tenke på dem som vil utslette oss.
Vi blir frastjålet vårt sprog. I romanen 1984 skriver George Orwell om Newspeak – nytale. Nytale skal kontrollere tanken ved drastisk å redusere vokabularet. Målet var å gjøre «tankekriminalitet» umulig ved å fjerne ord og lage nye som ikke kunne uttrykke avvikende idéer. På samme måte arbeider de anti-israelske kreftene med å omdefinere vårt sprog og gjøre sort til hvitt og hvitt til sort.
Da blir dét å peke på palestinernes rasisme gjort til rasisme. Da blir det å myrde sivile, barn og voksne, kvinner og menn ved hjelp av terrorraketter, selvmordsbombere og knivangrep til frigjøring og en rettighet.
Greta Thunberg påstår at hun ble kidnappet, men hun ble stanset i enda et forsøk på å bryte den lovlige sjøblokaden av Gaza og på den måten legge veien åpen for å smugle våpen inn til Hamas og Islamsk Jihad.
Når Israel evakuerer folk i Gaza ut av faresoner blir det betegnet som «fordrevet».
Ordene mister sin betydning! Vi mister vårt sprog og dermed muligheten for å tenke andre tanker enn dem som Israels fiender ønsker vi skal ha.
Ordet Folkemord blir gitt nytt innhold og stjålet fra oss! Ordet kom ut fra Holocaust hvor 6 millioner jøder ble myrdet bare fordi de var jøder. I dag blir det omdefinert til å gjelde ofre i krig.
Den 7.oktober satte Hamas i gang et virkelig folkemord, i overensstemmelse med deres charter hvor det heter: «Profeten, fred være med ham, sa en gang: «Den forjettede tid vil først komme når muslimene tar kampen opp mot jødene og dreper dem; når jødene gjemmer seg bak steiner og trær, som vil rope: O, muslim! En jøde gjemmer seg bak meg, kom og drep ham!»» De lover at de skal gjenta det igjen og igjen inntil Israel og jødene er forsvunnet. Likevel knives politikere, humanitære organisasjoner og pressefolk om hvem som kan bruke ordet folkemord som et våpen mot Israel flest ganger i løpet av en setning. Situasjonen blir snudd opp ned. Sort blir hvitt, og hvitt blir sort.
Vi blir frastjålet retten til vår mat! Når man omtaler maten i Israel som israelsk blir det møtt med påstander om at dét er tyveri og at den er palestinsk. Men det er Middelhavs-mat som jødene har vært med på å utvikle gjennom flere tusen år. Også det å være stolt av landets mattradisjoner skal fratas jødene.
Like rettigheter for alle, vårt verd som medmennesker blir stjålet fra oss. LGBTs og kvinners rettigheter blir godt ivaretatt i Israel. Men det blir foraktelig kalt rosavasking og ironisk angriper LGBT-miljøet Israel og støtter den palestinske saken. Det er ufattelig når vi ser hvordan kvinners og homoseksuelles rettigheter blir tråkket på i arabiske land og særlig i den palestinske kulturen. Hvordan de blir forfulgt, diskriminert, ja drept. Likevel er det bare Israel som blir kritisert av FN for hvordan kvinner blir behandlet. Sort blir hvitt, og hvitt blir sort.
Israel blir beskyldt for å være en kolonialistisk apartheid-stat. Som alltid opp gjennom historien blir jødene, og nu den jødiske staten, beskyldt for det som rammer oss verst i den tiden vi lever i. antisemittismen er flyttet opp fra det individuelle til det nasjonale nivå. Fra den enkelte jøder til den jødiske staten. Vi ble beskyldt for å ha drept Jesus, for å myrde barn for å bruke deres blod i vårt usyrede brød, for å være kapitalister som tjente på andres ulykke, for å være kommunister som ville styrte myndighetene, for å være som degenerte rotter på samfunnslegemet. Men intet av det er sant!
De britiske, franske og danske koloniene ble styrt av England, Frankrike og Danmark. Israel styrer seg selv og er ingen koloni. Ironisk nok er beskyldningen om at Israel er kolonialistisk basert på det faktum at Israel har tatt med seg de vestlige idealene, er et levende demokrati og derfor har en kultur som ligner de vestlige demokratiene som England, Frankrike, Danmark, og Norge.
At araberne generelt og palestina-araberne spesielt beskylder Israel for apartheid og etnisk rensing burde fått halsen til å revne på dem! 20% av Israels befolkning er arabere som nyter en levestandard langt over deres brødre og søstre i arabiske land. De deltar over alt i samfunnet,- som dommere, leger og lærere. Mens flere arabiske land og Palestina spesielt praktiserer 100% apartheid og etnisk rensing,- der er jøder ikke en gang tillatt å bo eller oppholde seg. Sort blir hvitt, og hvitt til sort.
De stjeler vår nødhavn! Filmen No Other Land om palestina-araberne i Judea/Samaria fikk Oscar for beste dokumentarfilm. Allerede i tittelen snus virkeligheten på hodet! I 1982 skrev Ehud Manon den populære sangen Ein li Eretz acheret –
«Jeg har ikke noe annet land.
Selv om mitt land brenner
Bare ett ord på hebraisk
Strømmer gjennom mine årer og min sjel
Med en kropp full av smerter, med et sultent hjerte
Her er mitt hjem
Jeg har ikke noe annet land»
Golda Meir sa: «Vi har et hemmelig våpen. Araberne har 20 stater. Jødene har bare én. Vi har ikke noe annet sted å dra.» Nu blir dette snudd på hodet. Nu er det palestina-araberne – som har 22 arabisk-muslimske stater, blant dem den palestinske staten Jordan – som angivelig ikke har noe annet land å dra.
Ved Évian-konferansen 6. – 15. juli 1938 skulle verden finne en løsning for jøder på flukt fra Det tredje riket. Det brant under føttene på dem, men det var ikke vilje til å finne en løsning og situasjonen ble om mulig enda verre. Så kom natten mellom 9. og 10. november 1938. Nazistenes stormtropper angrep jødene. 200 jøder drept og 26.000 jøder satt i konsentrasjonsleire, 1.400 synagoger brent ned. Tusenvis av jødiske eiendommer, boliger og forretninger ødelagt av hærverk, 7.500 butikker vandalisert. Knust glass lå strødd i gatene som krystaller.
Chaim Weizmann, presidenten for den jødiske verdenskongressen, fortvilet: «Verden ser ut til å være delt i to deler – de stedene der jøder ikke kan bo og de stedene de ikke kan flykte til.» Og nu virker sterke krefter, en lang rekke humanitære organisasjoner og en hær av godhetsposører, for at nødhavnen, den jødiske staten, skal bli fratatt sin rett til å eksistere.
Landet som ble nødhavn for en million jødiske flyktninger fra de arabiske landene i en veritabel befolkningsutveksling, nødhavn for 600.000 jøder som fortsatt bodde i konsentrasjonsleirene i Europa tre år efter krigen fordi ingen land ville ta dem imot, nødhavn for jøder fra det antisemittiske Sovjet. Og som i dag er nødhavn for dem som ikke lenger orker den voksende antisemittismen i verden, i Europa, i Norge. Nu kreves det at Israel skal nektes adgang til FNs generalforsamling.
Vi blir frastjålet retten til økonomisk, akademisk og kulturell samhandel med resten av verden. BDS-bevegelsen,- boikotten er ikke noe nytt. Det har de arabiske statene holdt på med siden 1945. Forskjellen er at nu får de drahjelp fra FN og Oljefondet. Og at de forsøker å gjøre boikotten total. Ikke bare økonomisk, men også akademisk og kulturell, helt ned til Melodi Grand Prix.
Det er noe med Israel som gjør folk ukomfortable, og det er ikke det de sier det er.
De peker på politikk, bosetninger, grenser og kriger. Men skrap under forargelsen, så finner du noe dypere. Et ubehag,- ikke med hva Israel gjør, men med hva Israel er. En nasjon så liten burde ikke være så sterk. Punktum. Israel har ingen olje. Ingen spesielle naturressurser. En befolkning knapt på størrelse med en mellomstor amerikansk by. De er omringet av fiender. Hatet i FN. Hjemsøkt av målrettet terror. Fordømt av kjendiser. Boikottet, bakvasket og angrepet.
Og likevel nyter de fremgang som om denne motstanden ikke fantes.
I militæret. I medisin. I sikkerhet. I teknologi. I jordbruk. I efterretning. I moral. I ren, ubrytelig vilje. De forvandler ørken til jordbruksland. De lager vann fra luft. De avskjærer raketter i luften. De redder gisler rett foran nesen på deres fiender. De overlever kriger som skulle utslette dem,- og vinner. Verden ser dette og kan ikke forstå det.
Så de gjør det folk gjør når de er vitne til noe de ikke forstår. De antar at det må være juks. Det må være amerikansk bistand. Det må være utenlandsk lobbyvirksomhet. Det må være undertrykkelse. Det må være tyveri. Det må være utpressing. Det må være ondskap. Det må være et mørkt triks som gir jødene slike krefter.
For tenk om det er noe annet. Tenk om det er ekte og at det er fortjent. Det jødiske folket skulle ha forsvunnet for lenge siden. Det er slik historien om landsforviste, slavebundne og hatede minoriteter skal ende. Men jødene forsvant ikke. De kom faktisk hjem, de gjenoppbygde landet sitt, de gjenopplivet sproget sitt og de brakte sine døde tilbake – i våre minner, i vår identitet, i vår styrke.
Det finnes ingen historisk presedens for å overleve babylonerne, romerne, korsfarerne, inkvisisjonen, pogromene, Holocaust og angrep fra fem arabiske armeer og enda flere terrororganisasjoner,- og fortsatt møte opp på jobb på mandag i Jerusalem, Tel Aviv, Haifa, Beer Sheba, Dimona og Ashkelon.
Israel gir ikke mening. Med mindre du som Ben Gurion sier: «Man må være realist og tro på mirakler!»
Dette driver verden til vanvidd. For Israel er ekte og denne usannsynlige, eldgamle og hatede nasjonen er fortsatt utvalgt, beskyttet og blomstrer.
Kanskje ondskapen ikke får det siste ordet.
Kanskje jødene ikke bare er et folk … men et vitnesbyrd som bringer de ti bud, nestekjærligheten og lys til verden.
Det er det de ikke tåler.
Vi blir frastjålet vår rett til selvforsvar. De palestinske organisasjonene mener det når de vil fjerne Israel fra kartet! Derfor er dette en eksistensiell kamp for jødene og den jødiske staten Israel. Derfor dreier dette seg ikke om våpenhvile og forhandlinger,- metoden som har vært prøvd i 100 år, men med lite hell. Eftergivenhet tas som en bekreftelse på at terror er det riktige våpenet og inviterer til mye mer av det samme. Dette er Israels moralske dilemma.
Men hva med uskyldige palestina-araberne? Barn og kvinner dør. Boliger, skoler, sykehus og moskeer blir ødelagt. Det er grusomt, det er ubeskrivelig forferdelig. Det er nesten ikke til å holde ut å tenke på. Hamas er en totalt hensynsløs dødskult som trekker millioner av mennesker på begge sider av grenser og våpenhvilelinjer inn i et helvete av lemlestelse, død og ødeleggelse. Men vi,- vi må bevare vår medmenneskelighet og evne å vise empati med alle uskyldige som lider – også i Gaza, Libanon og Syria. La oss huske også dem på en dag som denne.
IDF gjør hva de kan for å spare sivile og følge krigens regler. Langt bedre enn alt man med rimelighet kan sammenligne med. Selv om også IDF, som består av feilbarlige mennesker og gjør ting vi må ta avstand fra. Men det er forskjell på personlige feil og uhell og Hamas´s nærmest endeløse rekke av villede og ønskede krigsforbrytelser uten hensyn til noen. Ikke en gang sin egen befolknings lidelser og tap.
Tvert imot ønsker Hamas det velkommen som en viktig del av deres propagandakrig mot Israel. For de vet at de ikke kan vinne militært. Da gjenstår det å spille på våre humanitære følelser. Det gjør de ved å fremstille Israel – les jødene – som morderiske overgripere som bevisst dreper barn, kvinner og pressefolk. Dermed blir spillet snudd på hodet. Resultatet ser vi – en illevarslende økning av antisemittismen – også i Norge.
Israels fiender mener det! De vil fjerne verdens eneste jødiske stat fra kartet. Jødene og Israel vet det, og vi har advart mot det i mange år. Men blir vi trodd? Det ser ikke slik ut. Narrativet blir stadig omskrevet slik at Israel – les jødene – blir fremstilt som kolonisatoriske okkupanter i strid med folkeretten, rikt og militært sterkt. Palestinerne er derfor undertrykte og har rett til å forsvare seg med alle midler. Eller som Dagbladet skrev: Israel har skylda, uansett. Eller som det het i Tyskland på 1930-tallet, uansett hvilket problem det gjaldt: Det er jødenes skyld.
Vi gir ikke slipp på vår kultur, vår historie, våre minner, våre sorg, vår glede eller vår rett til selvforsvar! I dag kjenner jeg også på en følelse av takknemlighet. I 1938 var ikke jødene i stand til å forsvare seg og ble ofre for et virkelig folkemord.
Efter 1948 har jødene en egen nasjonalstat som er i stand til å utøve retten til selvforsvar, gjennom efterretning beskytte mot terror over hele verden og er en nødhavn for dem som trenger det.
Derfor er det viktig at vi på Krystallnatten 2025 bruker det sproget vi har til å kjempe mot det enorme tyveriet vi erfarer hver eneste dag i flommen av propaganda mot Israel. La oss ta tilbake vårt sprog, våre minner, våre gleder og vår sorg! Ja vår kultur,- i løftet Aldri igjen! Aldri igjen!
