31. mars 2011 fikk utenriksminister Jonas Gahr Støre en henvendelse fra den israelske ambassaden i Oslo, hvor israelerne ba om å få sende en delegasjon til Norge for å lære om gassutvinning.
– Hensikten med delegasjonsbesøket skulle være å lære av norske erfaringer på ulike felter innen utvinning av hydrokarboner, samt organisatoriske og miljømessige aspekter ved denne utvinningen, skriver Støre i en e-post til FrPs stortingsrepresentant Jørund Henning Rytman 14. november.
Norge skal ifølge Støre ha svart tilbake at Israel var invitert dersom de ønsket det. Samtidig som det ble gjort klart at Norge har en prinsipiell holdning om å ikke blande seg i havgrensespørsmål utenfor norske havområder. Der stanset kommunikasjonen.
Politiske interesser ødelegger
Rytman spurte utenriksministeren på e-post 7. november hva som har skjedd i denne saken, for å få oppklart om den var blitt løst. Til MIFF svarer den nye lederen for Israels venner på Stortinget at alt kan være en stor misforståelse, som Norge har brukt alt for stor tid på å oppklare. Men han frykter at det er politiske interesser i regjeringen som har fått foran nasjonale interesser.
– Får inntrykk av at Støre forsøker å skape en uenighet som ikke er der. Det er riktig at det maritime grenseområdet mellom Libanon og Israel er omstridt. Men Israel har også funnet olje- og gass i områder som ikke er omstridt og som Norge dermed fint kan være med på å utvikle. Sitter med et inntrykk av at de faktisk ikke vil takke ja til en unik invitasjon som kommer servert nærmest på en rød løper, uttaler han på telefon.
På grunn av viktigheten et samarbeid mellom Israel og Norge i denne saken har for norske interesser, mener Rytman at myndighetene burde vært på banen langt tidligere for å oppklare situasjonen.
– Ikke konsekvent
Utenriksdepartementet (UD) hevder at avvisningen av Israels forespørsel kommer på grunnlag av en generell politisk linje. Kan du bekrefte eller avkrefte om UD faktisk er konsekvent på dette?
– Det er ikke så lett å se. Vi er inne med interesser i diktaturstater, korrupte land og ettpartistater og annet. Det kommer politisk forfulgte flyktninger fra land der norske oljeselskaper har interesser med olje- og gassutvinning. Man er derfor ikke konsekvent. Det er ikke engang alle land der Statoil har engasjert seg, at de lokale regjeringene har vært positive i starten til et norsk bidrag. Men her inviterte en demokratisk stat oss personlig velkommen. Det er en tillitserklæring. Og som sagt hadde vi ikke trengt å blande oss inn i omstridte områder, svarer Rytman.
Hvor er Giske?
Han spør seg også hvor handelsminister Trond Giske har blitt av i denne saken, en mann som ofte «skryter» av oppnådde handelsavtaler og som liker å være proaktiv.
– Giske er stadig frampå for frihandelsavtaler, noe som er vel og bra. Men han er ikke på banen her. Vi forhandler med Vietnam om en handelsavtale. Der er han offensiv. Da bør det gjelde her også, når det er snakk om olje og gass. Men SV forsøker nok å stritte imot, sier Rytman.
Stortingsrepresentanten tror saken ville blitt løst mye raskere med en borgerlig regjering i Norge.
– Det er jeg overbevist om. I forhold til FrPs tilnæring, så er det norske interesser vi snakker om, og norsk utenrikspolitikk. Skattebetalernes penger skal brukes for å få mest mulig igjen for det og bevare norske selskapers interesser, mener representanten i finanskomitéen.
Optimistisk
Hva tror du Norge kunne fått ut av en avtale med Israel når det gjelder utvinning av Leviathan-feltet?
– Uten tvil ville det gitt fortrinn, med at norske olje- og gassselskaper får kontrakter i israelske og eventuelt libanesiske farvann der det ikke er grensekonflikt. En får inntekter av det, som vil styrke norske olje- og gassselskaper og dermed skattebetaleren og staten Norge.
Likevel er Rytman optimistisk og tror situasjonen vil løse seg til slutt, i det minste nå som saken har fått medieoppmerksomhet.
Høyre reagerer
Også stortingskollega Siri Meling (H) reagerer på utenriksdepartementets kjølige mottakelse av Israels samarbeidsinvitt.
– Den norske forvaltningsmodellen for petroleumssektoren er på mange måter en suksesshistorie, og flere land har ønsket å lære av Norge. Jeg stiller meg uforstående til at UD ikke er imøtekommende overfor israelernes ønske om å sende en delegasjon til Norge for å lære av den norske forvaltningsmodellen, og at de argumenterer med at havområdene utenfor Israel har uavklarte eller omstridte jurisdiksjonsforhold, sier Høyres energipolitiske talskvinne, Siri Meling til Teknisk Ukeblad.
Verdens største
Leviathan-feltet er navnet Israel har satt på sitt største gassfunn utenfor kysten av Middelhavet. Det rommer 16 milliarder kubikkmeter med gass. Deler av dette feltet ligger i et område som Libanon krever råderett over. Men siden Libanon ikke anerkjenner Israel – og Hizbollah styrer regjeringen – er sjansene for å få oppnådd en løsning svært liten.
Også andre mindre funn er gjort av Israel på andre felter, sør for Leviathan. Tidligere FN-ambassadør for Israel, Dore Gold, tror funnene kan være med å endre maktbalansen i Midtøsten og forbedre landets forhold til Vesten.
