Bakgrunn
Etter at MIFF kritiserte «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel» 19. september har det blitt en større mediesak, ikke minst i de kristne avisene Vårt Land (og forumet Verdidebatt) og Dagen. Johannes Morken, debattredaktør i Vårt Land, måtte skrive en kritisk kommentar mot arrangørene før de begynte å svare på MIFFs kritikk. Kirkens Nødhjelp har svart at de ønsker dialog, men ikke debatt. MIFF har påpekt hvilke stemmer som mangler i KNs dialog.
17. oktober rykket Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig Råd, ut med anklager mot MIFF i et intervju i Dagen. Her følger MIFFs svar.
Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig Råd, har brukt de siste ukene til å løpe fra ansvaret for liturgien som ble publisert på nettsiden til «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel». Hun har også prøvd å redusere debatten til det hun kaller «okkupasjonsbønnen». I det engelskspråklige liturgiforslaget til Kirkeuka ble prest og menighet instruert til å erkjenne at kirken er “medskyldige i synden til den israelske okkupasjonen”.
«Påstanden fra MIFF var at bønnen skulle være sendt ut fra oss til alle menighetene i Den norske kirke,» sier Agøy til Dagen 17. oktober. Agøys problem er at MIFF aldri har hevdet dette.
MIFF publiserte 19. september en lang analyse av program, ressursmateriell og liturgiforslag, som fortsatt ligger på miff.no. Her skrev vi innledningsvis: «18. september presenterte Den norske Kirkes nettside det norske programmet og et engelskspråklig ressurshefte for Kirkeuken. Alle menigheter oppfordres til å slutte opp om “fredsuka gjennom bønn og andre aktiviteter”. Det er Guro Almås, Agøys kollega og rådgiver for internasjonale spørsmål i Mellomkirkelig råd, som uttrykker dette håpet.
Under overskriften «Marker i menigheten» lenker Kirken.no til Kirkeukas nettsider hvor det finnes «liturgisk materiell». Her følger teksten: «Det liturgiske materiellet består av ulike byggeklosser som kan brukes etter ønske. Å lese opp noe informasjon om uka i begynnelsen av gudstjenesten eller i kunngjøringene, og å be en av bønnene fra liturgien kan være en fin måte å delta i det globale fellesskapet som ber for fred i Palestina og Israel.» Artikkelen ligger fortsatt på kirken.no for alle som vil sjekke.
På Kirkeukas ressursside, som altså Kirken.no og MKR lenker til, finner vi norske og engelske tekster, og det er ingen reservasjoner som sier at den engelske liturgien ikke skal brukes i Norge. Tvert imot, det snakkes om «globalt fellesskap».
Men Agøy klager sin nød til Dagen: «Det ble framstilt som om at vi aktivt har sendt ut denne bønnen.» Det er svært uverdig av henne å løpe bort fra ansvaret for at MKR har publisert lenke til liturgien (inkludert «okkupasjonsbønnen») til Kirkuka på kirken.no. Forventer ikke Agøy at menighetene i Den norske kirke leser kirken.no?
Siden MKRs ansatte har oppmuntret til å ta Kirkeukas byggeklosser i bruk, blir det helt feil å komme i ettertid å late som om MKR ikke har deltatt med å formidle denne bønnen.
Det virker som om Berit Hagen Agøy nå forstår at det er feil for norske kristne å be om tilgivelse for den israelske okkupasjonen? Er det ikke da feil også av palestinske kristne? Og sier ikke dette noe om den politiske ensidigheten som hersker blant de kristne palestinske lederne MKR lytter til?
Det var på ingen måte bare «okkupasjonsbønnen» MIFF kritiserte med Kirkeuka. Vi påpekte fullstendig ensidighet i inviterte gjester, ingen israelske argumenter i ressursmateriell og en engelskspråklig liturgi som ikke nevner Israels folk eller jødene med et ord, og framstiller palestinerne som uskyldige offer. Vi påpekte også at de fleste norske arrangørene går inn for boikott av Israel i en eller annen form. Palestinernes væpnede terrorkamp mot Israel nevnes ikke, mens israelske sikkerhetstiltak blir fordømt.
Agøy burde begynne med å erkjenne at Kirken.no lenket til alt dette og oppmuntret til markering i Den norske kirkes menigheter.
—
PS! MKR har invitert MIFF til et møte, og møtetid er avtalt 19. november.
