KrF-representant Hans Fredrik Grøvan, som også er leder for parlamentarikergruppen Israels Venner på Stortinget, stilte 20. juni et skriftlig spørsmål til utenriksministeren, der han ba Børge Brende gjøre rede for den norske regjerings syn på den olje- og gassvirksomheten som i dag foregår utenfor kysten av Israel.
Samme innstilling som forrige regjering?
Bakgrunnen for spørsmålet er de uklare signalene som ble skapt da NTB skrev en sak i 2012.
Grøvan har tydeligvis tatt opp spørsmålet på ny for å få en nærmere avklaring fra den nye regjeringen.
”Det er liten tvil om at slike uttalelser fra offisielle norske myndigheter skaper et inntrykk som gjør det vanskelig for norsk næringsliv, inkludert statens eget oljeselskap, å engasjere seg i virksomhet i dette området,” skriver Grøvan i spørsmålet.
”Det er av stor betydning for norsk olje- og gassindustri og mulighetene for økt samarbeid mellom Norge og Israel å få avklart om dette er synspunkter som dagens regjering deler, eller om Høyre/FrP-regjeringen har en annen oppfatning av norsk industris deltakelse i aktiviteten i dette området enn den forrige,” fortsetter han.
Grøvan viser til at flere norske selskaper allerede har engasjert seg i denne delen av Middelhavet. Det er blant annet tatt initiativ til samarbeid om kompetanseutvikling på olje- og gassektoren på høgskole- og universitetsnivå mellom Norge og Israel.
”Det vil være av stor betydning for å kunne få til økt samarbeid om industri- og teknologiutvikling innenfor olje og gass mellom de to landene om norske myndigheter hadde inntatt en tydeligere positiv holdning til virksomheten som foregår i disse delene av Middelhavet,” skriver han.
Ber norske selskaper være tilbakeholdende
Mandag 30. juni kom Børge Brendes svar. Utenriksministeren skriver:
”De maritime grensene for det sørøstlige Middelhav, herunder Israels kontinentalsokkel, er i stor grad uavklarte. Libanon og Israel har trukket motstridende grenser unilateralt. Libanon har for øvrig protestert mot en avgrensningsavtale som ble inngått mellom Israel og Kypros i 2010, under henvisning til at grensen overlapper med det libanesiske kravet. Det er heller ikke foretatt noen maritim avgrensning mot sokkel og havområder som genereres av Gaza-stripen.”
De uavklarte havområdene i grensen mellom israelsk og libanesisk område, befinner seg imidlertid langt unna gassfeltene.
Her kan du lese om bakgrunnen for den maritime grensekonflikten mellom Israel og Libanon.
Videre i svaret sitt presiserer Brende at norske myndigheter ikke tar stilling til uløste avgrensningsspørsmål som ikke berører norske havområder, men oppfordrer partene til å løse uavklarte spørsmål i tråd med folkeretten. Likevel gir han følgende råd:
”Regjeringens klare tilrådning til norske selskaper er at det bør utvises tilbakeholdenhet med hensyn til undersøkelser og utnyttelse av naturressurser i havområder med uavklarte eller omstridte jurisdiksjonsforhold.”
Utenriksministeren understreker at ”denne forsiktighetslinjen og oppfordringen til norske selskaper gjelder i omstridte områder generelt, og den er ikke spesielt knyttet til Israel.”
Konklusjonen blir den samme som i 2012, og som også var situasjonen under den forrige regjeringen: Norge har generelle advarsler mot økonomisk engasjement i omstridte havområder. Disse gjelder ikke Israel spesielt, og det er store israelske funnområder som ikke ligger i omstridte områder. Norske selskaper står helt fritt i å engasjere seg her, og det har de også begynt å gjøre.
Her kan du lese Grøvans spørsmål og Brendes svar i sin helhet.