Da Likud-leder Benjamin Netanyahu kjempet for å bli gjenvalgt i Knesset-valget 17. mars, kom han dagen før valget med følgende uttalelse:
Men Arbeiderpartiet forholder seg ikke til hva Netanyahu forklarte og presisterte etter valget. Han benekter å ha gått tilbake på sitt standpunkt om i prinsippet å støtte opprettelse av en demilitarisert palestinsk stat.
– Det jeg sa, var at under de nåværende omstendighetene er dette [opprettelse av en palestinsk stat] uoppnåelig, sa Netanyahu i et intervju med den amerikanske nyhetskanalen NPR.
– Jeg sa at forholdene først må forandre seg, forklarte han.
– Jeg vil ikke ha en enstatsløsning. Men jeg vil i hvert fall ikke ha en ”nullstatsløsning”, der Israels eksistens kunne bli satt på spill, fortsatte Netanyahu.
Arbeiderpartiets landsmøte slo fredag 17. april fast i en resolusjon: «Israels statsminister utelukker opprettelse av en palestinsk stat.»
Du kan velge hvem du mener best kan forklare hva Israels statsminister mener – Benjamin Netanyahu selv eller Arbeiderpartiets partidelegater?
Bomskudd
Partileder Jonas Gahr Støre bidro dessverre til å legge grunnen for landsmøtets feilinformasjon med måten han gjenga Netanyahus standpunkt på i talen torsdag kveld. «Vi går inn i et evighetsperspektiv med okkupasjon,» sa Gahr Støre. Tror han at Netanyahu skal være statsminister til evig tid?
Ellers er det ikke Netanyahu som bestemmer Israels politikk. Det er demokratiet Israel – som Støre med rette lovpriste i sin tale.
Ni av ti partier i den israelske nasjonalforsamlingen støtter i prinsippet å opprette en palestinsk stat. Disse partiene vant ved valget 17. mars, helt uavhengig av alt Netanyahu har sagt før og siden, 112 av 120 mandater i Knesset. Det store jødiske flertallet i Israel har en strategisk interesse av å avklare en grense mot en palestinsk stat, og står klar til å gripe sjansen straks de ser utsikter til at økt palestinsk kontroll på Vestbredden ikke samtidig vil bety økt vold.
Så hva er hinderet for en løsning med to stater for to folk? vil kanskje noen Ap-delegater innvende.
Hindringen for en løsning med to stater for to folk er at Fatah og PLO, støttet av en samlet arabisk liga, avviser at Israel skal forbli en jødisk stat. Den arabiske liga gjorde det klinkende klart i sitt møte 25. mars 2014. Vedtaket var enstemmig: “Absolutt og kategorisk avvisning av å anerkjenne Israel som en jødisk stat.”
Den ensidige kampanjen Arbeiderpartiet kjører mot Israel, er et fullstendig bomskudd.
Alle som gir ensidig anerkjennelse av «Palestina» – uten at det har kommet en forhandlingsløsning – sier til palestinske nasjonalister: «Dere kan opprette arabisk stat nummer 23, og muslimsk stat 57, samtidig som dere kjemper for at verdens eneste jødiske stat skal forsvinne.» I stedet for å støtte dette, burde Arbeiderpartiet gi det sitt rette navn: Hykleri!
Ensidig anerkjennelse nå sier til palestinske islamister: «Dere kan fortsette krigen, og verve nye generasjoner av barnesoldater.»
Med den ensidige kampanjen mot Israel hjelper det bare litt at Arbeiderpartiet i sin resolusjon også «fordømmer rakettangrepene i regi av Hamas og andre ekstreme grupper».
