I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

De israelske partienes fredsløsninger

Israels nasjonalforsamling Knesset. (Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons)
Hva slags løsninger på konflikten med palestinerne er det de ulike politiske partiene i Israel ser for seg? Her får du en oversikt.

Når israelerne tirsdag neste uke går til valgurnene, kommer de aller fleste til å levere en stemmeseddel med navnet på ett av partiene i denne oversikten. Det er disse partiene som har stor nok oppslutning til å ha håp om representasjon i nasjonalforsamlingen Knesset.

De har hver sine standpunkter i synet på konflikten med palestinerne og Israels sikkerhet, men noen fellestrekk finnes det også. Ni av 11 partier støtter en tostatsløsning. Bare det minste av alle partiene har som uttalt standpunkt at de vil annektere hele Vestbredden. Men de aller fleste reserverer seg samtidig mot å oppgi absolutt alt territorium utenfor 1967-linjene. Ideen om de palestinske 1948-flyktningenes rett til å vende tilbake finner ingen støtte hos andre partier enn den arabiske og kommunistiske felleslisten. Og pessimismen omkring mulighetene til å oppnå reelle forhandlinger med de nåværende palestinske lederne er gjennomgående til stede hos alle.

Her er oversikten over hva som skiller partiene, basert på en analyse av Raphael Ahren i Times of Israel. For å gi en idé om utbredelsen til hvert av partiene, tar vi også med i oversikten hvor mange av de 120 mandatene i Knesset hvert av dem ligger an til å få ifølge den nyeste publiserte meningsmålingen hittil, fra Midgam/Army Radio 11. mars.

 

Meningsmåling fra 11. mars om partienes oppslutning før Knesset-valget 17. mars. (Kilde: Israelelection2015.org)
Meningsmåling fra 11. mars om partienes oppslutning før Knesset-valget 17. mars. (Kilde: Israelelection2015.org)

 

Zionist Union:

Dette er felleslisten til Arbeiderpartiet og Hatnua, med partilederne Isaac Herzog og Tzipi Livni som statsministerkandidater for to år hver. De utfordrer Likud og Netanyahu, og går i spissen for forsøket på å danne en sentrum/venstre-regjering. På den nyeste målingen ligger de an til å bli størst i Knesset, med 24 mandater.

Zionist Union har programfestet at de ønsker å fornye forhandlingene, og jobbe offensivt for en tostatsløsning. De vil støtte opprettelsen av en palestinsk stat med grenser basert på 1967-linjene, men med fremforhandlet bytte av visse landområder.

De vil avslutte all boligbygging på Vestbredden utenfor de store bosetningsblokkene som de fleste er overbevist om at uansett vil tilfalle Israel ved en fredsløsning. Argumentene for å avslutte boligbyggingen er at de mener den skader Israels posisjon internasjonalt, og at den skader muligheten for en fredsavtale.

Herzog sier han krever at palestinerne anerkjenner Israel som en jødisk stat, noe Abbas og selvstyremyndighetene så langt konsekvent har nektet å gjøre.

Når det gjelder palestinernes krav om 1948-flyktningenes rett til å vende tilbake til Israel, har Livni sagt et klart nei til å akseptere så mye som et symbolsk antall.

Partikoalisjonens kandidat til forsvarsministerstillingen, Amos Yadlin, har sagt at Israel vil komme til å insistere på å bevare kontrollen over Jordan-dalen.

Blant annet på grunn av disse tre kravene, er det ikke uforståelig at Herzog midt i talene om nye forhandlinger også uttrykker en viss pessimisme med tanke på å nå fram. Han har gjentatte ganger sagt at han ikke er sikker på hva slags forhandlingspartner han vil kunne finne i Ramallah etter valget. Kanskje har de palestinske lederne blitt så opphengt i å fortsette med ensidige skritt mot statsdannelse at de ikke vil sette seg ved forhandlingsbordet uansett, er Herzogs forbehold. I likhet med Netanyahu mener han det er helt uakseptabelt av en forhandlingspartner å trekke Israel for Den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser, slik de palestinske selvstyremyndighetene nå forsøker.

 

Likud

Dette er den sittende statsministeren Benjamin Netanyahus parti, som plasseres på den politiske høyresiden, og som på den nyeste målingen blir nest størst i Knesset, med 21 mandater.

Netanyahu har erklært at han i prinsippet er villig til å akseptere en tostatsløsning med en demilitarisert palestinsk stat som anerkjenner Israel som det jødiske folkets nasjonalhjem. Han er imot en utvikling der Israel blir en tonasjonal stat, og vil derfor ikke at Israel skal annektere deler av Vestbredden under dagens situasjon. Kritikere av Netanyahu mener han har gjort for lite for å oppnå en fredsavtale og en tostatsløsning. Han har gjort det klart at han ikke tenker å trekke Israel tilbake fra noen deler av territoriet i nær fremtid, fordi den nåværende situasjonen i Midtøsten tilsier at ethvert maktvakuum vil bli fylt av radikale islamistiske krefter. Dermed blir politikken i praksis en opprettholdelse av status quo, inntil omstendighetene i regionen eventuelt forandrer seg.

En kilde i kretsen rundt statsministeren skal ha sagt det slik at Netanyahus politikk i konflikten med palestinerne gjenspeiler holdningen til majoriteten av israelerne: Man er generelt innstilt på en tostatsløsning, men har ingen tro på at det er mulig å oppnå fred på dette tidspunktet i historien.

En del Likud-politikere går inn for å annektere deler av Vestbredden, men dette er ikke partiets samlede standpunkt.

 

Bayit Yehudi

Det nasjonalreligiøse partiets navn betyr ”Det jødiske hjem”, og ledes av Naftali Bennett. Partiet ligger på den politiske høyresiden, og blir det tredje største, med 13 mandater på den nyeste meningsmålingen.

Dette er det eneste av de store partiene som uttrykkelig går imot dannelsen av en palestinsk stat, og som ikke vil akseptere innrømmelser av noen landområder til palestinerne. “Jeg sverger å gjøre alt som står i min makt for å hindre at en eneste tomme israelsk jord blir gitt bort til araberne”, har Bennett skrevet på sin Facebook-side.

Bennett går imidlertid ikke inn for å annektere hele Vestbredden, men bare område C, som i dag administreres av Israel. Område C dekker om lag 60 prosent av arealet på Vestbredden, og det bor 350.000 jøder og 80.000 palestinere der.

Samtidig som ikke verken Bennett eller partiets program går inn for å annektere hele Vestbredden, finnes det likevel representanter for partiet som mener dette bør være løsningen. Og når Bennett lover å aldri oppgi noe territorium mellom Jordan-elven og Middelhavet, kan dette tolkes som en bakenforliggende langtidsmålsetning om at hele Vestbredden til slutt skal inngå i Israel.

 

Den arabiske felleslisten

De arabiske småpartiene og de israelske kommunistene sikrer seg mot sperregrensen på 3,25 prosent ved å stille fellesliste for første gang, med Ayman Odeh som frontfigur. Samlet ligger de an til å få 12 mandater på den nyeste målingen.

Felleslisten går inn for å opprette en palestinsk stat med grenser langs 1967-linjene og med Øst-Jerusalem som hovedstad. Programmet nevner ikke bytte av landområder gjennom forhandlinger, men bare ”avslutning av okkupasjonen av alle territorier som ble inntatt i 1967”. Dette inkluderer Øst-Jerusalem og Golan-høydene, områder Israel har annektert forlengst.

De krever avvikling av alle israelske bosetninger, riving av sikkerhetsbarrieren som de omtaler som ”den rasistiske separasjonsmuren”, og løslatelse av palestinske politiske fanger.

De krever også at de palestinske 1948-flyktningene og deres etterkommere innvilges rett til å vende tilbake til Israel, noe som ville gjøre slutt på Israel som en jødisk stat.

 

Yesh Atid

Sentrumspartiet som ledes av Yair Lapid får 12 mandater på den nyeste målingen. De går inn for en tostatsløsning som ivaretar Israels sikkerhet, og krever derfor demilitarisering av Vestbredden og avvæpning av Hamas. De vil også at Israel skal beholde de store bosetningsblokkene og hele Jerusalem. Den arabiske liga må være involvert i forhandlingene, mener de.

– Vi snakker ikke om fred. Det kan vi begynne å gjøre om ti år. Det vi snakker om er en avtale. Det de vil ha er en stat, og jeg er villig til å gi dem det. De vi vil ha er sikkerhetstiltak, og vi må få dem med på å akseptere de sikkerhetstiltakene vi vil ha, sier Lapid.

 

Kulanu

De nystartede sentrumspartiet som ledes av den tidligere Likud-politikeren Moshe Kahlon, ligger an til å få åtte mandater i Knesset. De konsentrer seg mest om innenriks økonomisk og sosial politikk, og uttaler seg ikke mye om konflikten med palestinerne. Akkurat nå finnes det uansett ikke noen partner i Ramallah som det er mulig å føre seriøse fredsforhandlinger med, mener de. Partiet er positivt til å delta i forhandlinger når muligheten kommer, og vil i mellomtiden begrense boligbyggingen på Vestbredden til de store bosetningsblokkene, samt bedre palestinernes levekår, for å skape det partiets kandidat Michael Oren kaller en ”tostatsrealitet på bakken”.

 

Shas

De sefardiske jødenes ultraortodokse parti, som ledes av Arye Deri, får syv mandater på den siste målingen. Sefardiske jøder er betegnelsen på jøder fra arabiske land.

De støtter Netanyahu som statsminister, og dersom det en gang skulle komme til å bli mulig å få palestinerne med på reelle forhandlinger, ønsker de en tostatsløsning fremfor en tonasjonal stat. Ellers uttaler de seg lite om diplomatiske spørsmål.

 

Israel Beiteinu

Høyrepartiet som ledes av nåværende utenriksminister Avigdor Lieberman støtter en tostatsløsning, men ser ikke på 1967-linjene som noe nødvendig utgangspunkt for forhandlingene om grensene. De vil heller trekke grensene på nytt, for at så mange jøder som mulig, og så få arabere som mulig, skal bli boende innenfor Israels grenser. Israel Beiteinu vil annektere de store bosetningsblokkene, men ikke andre områder av Vestbredden, og de vil gi områder i Israel med tett arabisk befolkning til en fremtidig palestinsk stat.

 

United Torah Judaism

Ashkenazi-jødenes ultraortodokse parti, som ledes av Yaakov Litzman, får syv mandater på den nyeste målingen. Ashkenazi brukes som betegnelse på jøder fra Europa. De har i hovedsak fokus på sosioøkonomiske saker. Mange av deres tilhengere anerkjenner ikke Israels zionistiske regjering, fordi deres religiøse tro er at jødene ikke skal kreve suverenitet over landet før Messias kommer. Dermed har partiet ingen felles oppfatning av fredsprosessen. I praksis har de fleste av partiets Knesset-representanter tidligere tendert til å støtte høyresiden i slike spørsmål.

 

Meretz

Det sosialistiske venstrepartiet Meretz, som ledes av Zehava Gal-On og får seks mandater ifølge den siste målingen, er det eneste av de zionistiske partiene i Israel som plasserer seg selv tydelig på venstresiden. De tar til orde for en avtale basert på ”det arabiske fredsinitiativet”, om opprettelse av en palestinsk stat innenfor 1967-linjene, men med fremforhandlet bytte av visse landområder, og med sikring av Israel som en jødisk og demokratisk stat.

Meretz vil at Jerusalem skal være hovedstad for begge statene: ”Et forent byområde med delt politisk suverenitet”.

De tar også til orde for umiddelbar stans i all boligbygging på Vestbredden, også i de store bosetningsblokkene, og i Øst-Jerusalem, fordi de mener boligbyggingen bryter med internasjonal lov.

 

Yahad

Det nye partiet som er grunnlagt av Eli Yishai retter seg mot ultraortodokse og nasjonalreligiøse jøder. De ligger an til å få fire mandater på den nyeste målingen. Partiet plasseres ytterst til høyre i det politiske landskapet når det gjelder synet på konflikten. De er sterkt imot å oppgi noe som helst territorium til palestinerne, og har som mål å gjøre hele Vestbredden til en del av Israel, ”fordi det er vårt”, som en av deres kandidater sa i forrige uke. I stedet for å begrense boligbyggingen av diplomatiske hensyn, vil de jobbe for å gjøre det mulig å bygge ”overalt”.

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre nå

  1. Meld deg på Nordic Israel Congress 9.-11. mai 2024
  2. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  3. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  4. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  5. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart