Mye var som vanlig i gudstjenesten i Asker kirke søndag 24. september. Det var to dåpsbarn og det ble feiret nattverd. Etterpå var det kirkekaffe. Bak de første radene med dåpsbarnfamiliene var det tynt befolket i kirkebenkene.
Men mye var også uvanlig. «Global messe med orientalsk musikk» var overskriften. Det ble, ifølge invitasjonen på Kirkeukas nettside, delt «bønner, tekster og musikk om tro, håp og kjærlighet fra dypet av palestinsk smerte». Takkofferet gikk til «vår lutherske søsterkirke i Det hellige land», en kirke som ledes av palestinske teologer som arbeider for en framtid der Israel forsvinner. Inntil videre nøyer de seg med boikott og demonisering. Sønnen til en av disse palestinske kristenlederne var en av dem som stod for musikken.
Helvete i Asker kirke
«Helvetesforkynnelse» var det også i Asker kirke denne søndagen, og den skal fortsette gjennom hele uken i kunstutstillingen «Political Anatomy of Hell, en vandring gjennom Vestbredden». Vil du se hvordan helvete er oppbygd utenom kirkens åpningstid, er det bare å ringe til soknepresten.
Fotografen bak utstillingen, Reiner Schaufler, opprinnelig fra Tyskland, fortalte gudstjenestefolket at han har en «rar fortrolighet med mur». På tur på Vestbredden i fjor hevdet han å ha møtt «det samme absurdistan» som han møtte på sine turer i Øst-Tyskland og Berlin før 1989. «Det er den samme situasjon for befolkningen som blir trakassert», hevdet han. «På tross av at det er to forskjellige ting, med Palestina i dag og med Øst-Tyskland før, så synes jeg det er ganske mange analogier og ganske mange ting som kan sammenlignes.» I hans neste kunstprosjekt, fortalte tyskeren, vil han sette Israels sikkerhetsbarriere på Vestbredden opp sammen med bilder av Berlin-muren.
Det aller meste kan sammenlignes. Men hvis man gjør det ærlig, er det de radikale forskjellene mellom «murene» man vil finne. Berlin-muren ble bygd av et kommunist-regime for å hindre egne innbyggere å flykte UT, og dermed skade regimets renommé. På den andre side er Israels mur bygd for å beskytte egne innbyggere, ikke minst jødiske flyktninger fra kommunistregimer og arabiske land, og hindre fiendtlige elementer fra å ta seg INN for å skade dem.
Noe av det tilsynelatende verste, mest aggressive, som vises blant bildene i «Political Anatomy of Hell» er en «fast installert vannkanon på separasjonsmuren i Betlehem». Hvis livssituasjonen på Vestbredden er helvete, hvilke ord vil menigheten i Asker for framtiden bruke på livssituasjonen til syrere, mexicanere, irakere og afghanere hvor titusener av mennesker blir drept hvert år? Hvilket ord vil de bruke til å beskrive situasjonen for de 74 landene som ligger lavere på FNs levekårsindeks? Vi vet ikke hvor ofte det er helvetesforkynnelse på dåpsgudstjenestene i Asker menighet, men denne uken kan altså menigheten få se med sitt blotte øye – i bare 14 bilder – hvordan helvetes kropp og struktur er oppbygd. Det er selvsagt helt tilfeldig at en så stor del av helvete er bygd av jøder og blir videreformidlet av en tysker.
«Fri Palestina» i Asker kirke
Så var det prestens forkynnelse og bønner. Utgangspunktet til prekenteksten var historien om den døvstumme (Markus evangeliet 7,31-37.) Men innimellom innspill til dåpsbarnas familie tok sokneprest Tor Øystein Vaaland seg også frihet til å drømme om storpolitikk.
«Tenk om, i det landet hvor Jesus hørte til, at det ikke var jøde eller greker, ikke var muslim eller kristen, ikke var palestiner eller israeler – men det handlet om å være menneske – likeverdige medmennesker, der alle kunne bevege seg fritt, tro fritt, gå trygt på skoleveien, gå tur uten frykt, uten å stanses av murer og kontrollposter, våpen og stridsvogner, og ydmykes av ransakelser. Tenk om vannet og landet bare kunne deles, likt, mellom alle og [det kunne bli] bruer med liv over alle murer.»
Vi trodde ærlig talt at palestinere og israelere var mennesker? Hvordan vil Den norske kirkes muslimske dialogpartnere sette pris på at en av kirkens sokneprester drømmer om at det ikke lenger er muslimer i området mellom Middelhavet og Jordan-elven?
Dåpsbarna fikk aldri høre at det helt siden 1937 er foreslått gang på gang nettopp å dele landområdet. Derfor fikk de heller aldri høre hvem som har nektet deling.
Etter talen ble det bedt bønner om «forsoning mellom folkene», om steder hvor palestinere og israelere kan «se hverandre som medmennesker og uten fordommer». Det ble ønsket «fred, forsoning, rettferdighet og likeverd».
Men før liturgien kom så langt, hadde presten fått åpnet bønnesesjonen med ordene «Fri Palestina», etterfulgt av en annen prest som ba slik: «Rettferdighetens Herre. Vær hos de palestinske barna og unge som vokser opp i ufrihet og okkupasjon. Skap i dem håpet om nye fellesskap for alle uten grenser.»
Det jødiske folket har prøvd det i to tusen år, både i Europa og den arabiske verden, å leve uten grenser mellom seg selv og sine naboer. Det gikk ikke bra. Ingen grenser i området er drømmen til islamistene i Hamas og de arabiske nasjonalistene i Fatah. Erfaringsmessig vil det da ikke være noen grenser for hva som rammer jødene.
Boikottpresten
Det er ikke noe nytt at Asker-presten, med bakgrunn i NRK, fører verbalt korstog (eller ville jihad vært et mer dekkende ord?) mot verdens eneste jødiske stat. Da han utga en bok om konflikten i 2013, gjenga han fra omlag åtti ulike kilder. MIFF fant ikke et eneste eksempel på at Vaaland snakket med mainstream israelere, jøder som er overbeviste sekulære sionister og stemmer på noen av sentrumspartiene eller de moderate høyrepartiene i Knesset. I 2016 stod Vaaland sentralt i “Kirkeuka for fred i Palestina og Israel”. Da var fokuset å slenge bibelvers mot muren som beskytter jøder i Israel mot volden fra arabiske nasjonalister og islamistiske jihadister. I januar 2017 fikk Vaaland med seg prestene i teoLOgene på å si amen til boikott av verdens eneste jødiske stat.
Vaaland nevnte ikke noe om boikott i sin tale eller bønner søndag. Det ville kanskje ikke rime helt med alle de fine ordene om «liv over alle murer» og å «se hverandre som medmennesker».
