Onsdag 1. august publiserte Klassekampen et kort intervju med Conrad Myrland, daglig leder i MIFF. Se bildet i toppen av artikkelen.
Intervjuet var en liten del av en helside som så slik ut.
Det er tøft for journalist og forfatter Morten A. Strøksnes å se at Klassekampen slipper MIFF til i spaltene. I et Facebook-innlegg klager Strøksnes sin nød til Klassekampens redaktører.
«At enkelte (halvt bevisstløse) norske media biter på denne strategien, må man regne med. Men at høyst bevisste Klassekampen gjør det, er skuffende, Bjørgulv Braanen og Mímir Kristjánsson. Noen i KK har sikkert tenkt at oppslaget ser mer «journalistisk», «nøytralt» eller «objektivt» ut når MIFF får snakke. Men det ser faktisk bare dumt ut. Som om man skulle intervjue den mest crazy oljelobbyen i alle oppslag som omtalte menneskeskapt global oppvarming. Og hva i all verden gjør den bitte lille lobbygruppen MIFF, og lederen pastor Conrad Myrland, til en legitim eller på noen måte interessant talsmenn på vegne av den jødiske staten?! De har ingen ekspertise, ikke noe mandat… faktisk ingenting, bortsett fra sin egen skrudde agenda,» skriver Strøksnes.
I kommentarfeltet skriver NRK-korrespondent Sidsel Wold: «Helt enig.»
På vegne av våre 10.800 medlemmer har MIFF spurt Strøksnes i kommentarfeltet:
«1. Du skriver om den «bitte lille lobbygruppen» MIFF. Hvor mange medlemmer må man ha for å gå fra å være «bitte liten» til å være bare «liten»?
2. Hvor stor må en lobbygruppe være for at det ikke skal se dumt ut at den får uttale seg om en relevant sak i Klassekampen?
3. Kan du deretter komme med ett eksempel der MIFF bruker religiøse argumenter?»
Daglig leder i MIFF, Conrad Myrland, har aldri vært pastor, og hans frivillige lederansvar i styret til en kristen frimenighet har ingenting med hans jobb i MIFF å gjøre. Vi lurer også på hvor Strøksnes mener man kan få utlevert «mandat» til å forsvare den jødiske staten?
Ekspertise kan man i hvert fall ikke hente hos Strøksnes. Hans innlegg er fullstappet med faktafeil. I første avsnitt skriver hans slik:
«MIFF (Med Isreal [sic!] For Fred) kan vanskelig kalles annet enn en ekstremistorganisasjon. På religiøst grunnlag støtter de den israelske høyresiden i tykt og tynt. De gir konsekvent palestinerne skylden for okkupasjonen, og bagatelliserer alltid de drap, tortur, tyveri av land/eiendom og andre overgrep som de systematisk utsettes for av IDF og bosettere. Okkupasjonen har vart i 50 år, har gjort millioner hjemløse, titusener er drept og lemlestet, ofte i klar strid med Folkeretten (koloniseringen er definitivt det). Alt dette forvarer MIFF, som ut fra sin evangelistiske kristne ideologi/religion, der man spent ser jødene overta «det hellige land», for det er et tegn på at dommedag nærmer seg, og når apokalypsen bryter ut skal alle som ikke omvender seg til kristendommen (også jøder) dømmes til evig pinsel.»
MIFF bruker aldri religiøse argumenter. Jeg har aldri hørt et ord om apokalypse eller evig pinsel i MIFF. «Israel er et demokrati med skiftende regjeringer og et mye større religiøst og politisk meningsmangfold enn i Norge. Vi har aldri møtt en Israel-venn som alltid er enig i alt israelske myndigheter eller israelske organisasjoner i ulike avskygninger gjør. At det skulle finnes slike er en myte som våre meningsmotstandere prøver å dyrke frem, som om venner av Israel er tankeløse nikkedukker, nærmest hjelpeløse, fjernstyrte ofre for en ond makt,» skriver MIFF i artikkelen Hva betyr det å støtte Israel?
Helt fra starten i 1978 har MIFF vært en religiøs nøytral organisasjon. MIFF er en religiøst nøytral organisasjon hvor muslimer, ateister, kristne og jøder deltar på likefot, så sant de støtter vårt formål og grunnlag.
MIFFs formål og grunnlag sier følgende:
«Gjennom saklig og allsidig informasjon om Israel, det jødiske folk og Midtøsten ønsker MIFF å skape en dypere og større sympati for Israel og det jødiske folk.
- MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Israel.
- MIFF støtter en løsning av flyktningproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens som en jødisk stat.
- MIFF mener at konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene.
- MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel.
- MIFF er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig.»
Kan Strøksnes eller Wold forklare hva som er ekstremt her?
MIFF skulle mer enn gjerne sett at konflikten mellom israelere og palestinere ble avsluttet, men vi forbeholder oss selvsagt retten til å fortelle alle argumentene som har overbevist oss om at palestinske ledere og deres sterkeste politiske bevegelser er hovedhindringen.
Strøksnes skriver også om MIFF:
«Disse religiøse fanatikerne har i årevis jobbet målbevisst, etter amerikansk mønster, for å bli akseptert som et slags saklig korrektiv i norske media, når Israel får kritikk (her for nok et brudd på internasjonal rett, da de bordet et norsk solidaritetsskip i internasjonalt farvann, og fengslet samtlige om bord, etter å ha banket og brukt elektrosjokk-våpen mot dem). Formålet til MIFF er alltid å glatte over vold og overgrep begått av Israel, som regel med rene løgner eller totalt irrelevant utenomsnakk, fraser vi har hørt tusen ganger før.»
MIFF har over 23.000 artikler gratis tilgjengelig på miff.no. Strøksnes er alltid fri til å komme med eksempler på løgn.
I kommentarfeltet hevder Strøksnes at MIFF «ble opprettet på Menighetsfakultetet, av kristensionister, for mange tiår siden». Nok et eksempel på en av hans mange usannheter. MIFF har aldri hatt noen møter på Menighetsfakultet. MIFFs første styreleder var den norske jøden Jan Benjamin Rødner, som fortsatt er aktivt styremedlem.
