På grunn av koronaepidemien blir det ikke noe tradisjonelt tog
i hovedstaden 1. mai. Men LO i Oslo har likevel sørget for å holde ved like en
av sine faste tradisjoner – å demonisere verdens eneste jødiske stat. «Anerkjenn
Palestina, boikott Israel», er en av de offisielle parolene som deltakerne skal
samle seg under digitalt.
Norske muslimer får bekreftet fra det norske storsamfunnet
hva alt for mange av dem er blitt oppflasket på: Israel er ondskapens stat. Av
og til får de det servert i rene ord fra norske politikere, men de ensidige
boikottparolene som truer med å ta livsgrunnlaget fra over seks millioner jøder
sender det samme budskap. LO i Oslo kunne valgt «Ta avstand fra Likud-partiets
politikk» eller «Støtt venstreopposisjonen i Israel». Men nei, de valgte
«boikott Israel». Boikott det fremste uttrykket for det jødiske folket, verdens
eneste stat hvor jødenes oldtidsgamle språk er hovedspråk, verdens eneste stat
som ligger hvor jødenes religiøse lengsel har vært sentrert i fire tusen år.
Boikott nesten halvparten av verdens jødiske befolkning.
Budskapet blir også oppfattet blant norske jøder. De krymper
seg i frykt og fortvilelse. De vet at skolebarna deres kommer til å lide,
selvfølgelig fullstendig urettmessig, for fiendskapet som blir pumpet opp mot
Israel. Det er som salt i såret at en rekke politiske ledere på venstresiden
deltar i samme tog (enten det er digitalt eller fysisk). Mange av de norske
jødene har slektninger og venner som allerede har flyttet fra et Norge som har
veldig liten respekt for det jødiske folkets nasjonale selvråderett. De neste
dagene vil det nok være nye jødiske ungdommer og familier som logger seg inn på
nettet for å finne alternativt bosted i Israel eller andre land.
Israelerne tar signalet fra 1. mai-toget i Oslo. Alene
bynavnet bringer fram dystre og blodige minner om en «prosess» som bar byens
navn. De eldste husker tidligere tider da de ble boikottet i Europa og Oslo. Jødene
i Israel forstår at det er dem boikotten retter seg mot, ikke den arabiske
minoriteten. Israelerne har sett slike «prosesser» tidligere. De slutter aldri
med boikott.
Palestinerne nyter parolene til LO. De store palestinske
politiske bevegelsene kjemper for å opprette en arabisk og muslimsk stat, ikke
på siden av Israel, men på bekostning av Israel. Parolene fra Oslo oppmuntrer
både nasjonalister og islamister i sin diplomatiske og militære krigføring. Parolene
fra Oslo driver palestinerne videre bort fra forhandlingsbordet.
Arabisk boikott av sionistiske institusjoner og jødiske
forretninger begynte allerede før Israel ble opprettet som en moderne stat.
Allerede fra 1922. Også i Europa vokste boikottbrølene mot jøder seg stadig
sterkere utover i mellomkrigstiden. Det er en stor skam at LO i Oslo gir en
plattform til de samme ropene snart hundre år senere.
Allerede fra 1948 ble boikott innført som en offisiell
politikk fra medlemslandene i Den arabiske liga. Boikotten begynte altså 19 år
før Israel erobret Vestbredden og Gaza-stripen i en lovlig forsvarskrig.
Palestinerne kunne fått sin egen stat for lenge siden dersom det palestinske lederskapet hadde akseptert å dele området mellom Middelhavet og Jordan-elven med en jødisk stat. Palestinerne kjemper for arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58 [«Palestina», eller palestinske selvstyremyndigheter er allerede nummer 22 og nummer 57], men de har avvist en jødisk stat på 1920-tallet, i 1937, i 1947, 2001, 2010, 2014 og 2020. Hvis ikke palestinerne aksepterer å leve side om side med en jødisk stat vil konflikten fortsette. Mange palestinere dyrker fortsatt drømmen om å få bort den eneste staten i verden som alltid gir en nødhavn for jøder på flukt fra antisemittisme. 1. maitoget i Oslo gir dem bare vann på mølla.
LO burde ta lærdom fra Tyskland. Rikskansler Angela Merkels parti i Tyskland har erklært alle former for Israel-boikott antisemittisk. Også tysk sikkerhetstjeneste i Berlin plasserer Israel-boikott under antisemittisme. USAs spesialutsending sier all organisert Israel-boikott er jødehat.
