Dette er et utdrag fra en utenriksdebatt på Stortinget 20. november 1973. Det viser hvordan holdningen til Israel har endret seg på 50 år.
En kjent norsk politiker sa følgende:
«Man måte være struts for å overse historiens dystre lærdom om hva resolusjoner og erklæringer alene kan utrette for å trygge et lite folk når det er omgitt av opprørte og etter hvert stadig mektigere naboer. Og verdens militærmakt nr. 1 eller 2, Sovjetunionen, har jo hittil ikke vist at den føler noe medansvar for opprettholdelsen av den stat som den i sin tid var med på å opprette gjennom FN.
Utenriksministeren sier at ‘alle stater i området må ha rett til å leve innenfor sikre og anerkjente grenser’. Men han har ikke sagt noe om hva det kan bety. Betyr det linjene fra før krigen i 1967 eller noe annet? Vi må kunne forstå at hvis de arabiske styrker skulle få rykke frem igjen til linjene fra før 1967, ville Israel være prisgitt sine naboer. Efter Sovjetunionens opprustning av de arabiske land ville Israels sjanse til å stanse et lynangrep da bli så liten at et folk som vil overleve, neppe kan akseptere noe slikt uten mer pålitelige garantier enn noen hittil har kunnet stille i utsikt.
Videre sier utenriksministeren at ‘det må finnes en rettferdig ordning for Palestina-araberne’. Men hva slags ordning kan det være? Denne ordning bør oppnåes ved ofre både fra Israel og araberlandene. Israel vil neppe kunne overleve som stat hvis hele denne store, ulykkelige og sterkt Israel-fiendtlige gruppe nå skulle flytte inn på Israels allerede tett befolkede område.»
Hvilken kjent norsk politiker sa dette i 1973?
– Skriv ditt forslag i kommentarfeltet under. Vi skal komme med fasit i løpet av noen dager.
