Søk

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen MÅ ta slutt NÅ!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. LO og andre mektige motstandere har helt bensin på bålet. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

«Nesten alle mine relasjoner til venner og kolleger påvirkes av Israel-Palestina-konflikten»

Bilder av ofrene for massakren på Nova-festivalen satt opp utenfor Stortinget oktober 2024. (Foto: Conrad Myrland)
Samtalen om Israel og Palestina er blitt så låst at noen sorger, stemmer og bøker ikke lenger får plass, skriver "Anonym kunstner med israelsk familie" i Aftenposten.

«Nesten alle mine relasjoner til venner og kolleger påvirkes av Israel-Palestina-konflikten»

Samtalen om Israel og Palestina er blitt så låst at noen sorger, stemmer og bøker ikke lenger får plass.

For to år siden leste jeg et innlegg skrevet av «Anonym jøde» i Aftenposten: «Før var jeg israeler for å unngå å være jøde. Nå er jeg jøde for å unngå å være israeler.».

Innsenderen beskrev opplevelsen sin av utenforskap i Norge. Jeg kjente meg igjen. Jeg har familie i Israel, og opplevelsen er også min. Den er ikke blitt mindre siden jeg leste teksten. Den er blitt større.

Sorgen som ikke får plass

Jeg hadde akkurat sett portrettene av de drepte ungdommene på Novafestivalen som var montert i Spikersuppa på minnemarkeringen for toårsdagen for 7. oktober. Da kom en kollega fra kunstverdenen forbi på gaten. Hun syntes det var forferdelig at utstillingen var lovlig å vise frem.

Jeg holdt datteren min i hånden. Hun ligner på ungdommene på bildene. Kollegaen la nok ikke merke til hvilken stemning vi var i. Jeg skrev til henne etterpå. Jeg kan støtte palestinere og sørge over israelske ofre samtidig. Det ene utelukker ikke det andre.

Politibilen mellom oss og verden

En søndag kveld under den første snøstormen i januar i fjor var jeg på vei til Langkaia i Oslo. En jødisk organisasjon hadde leid badstue og invitert en israelsk intellektuell til å prate samtidig. Det var lett å finne frem, siden politiet hadde en synlig patrulje ytterst på kaikanten for å beskytte oss.

Jeg har ofte tenkt på dette bildet. Røyken fra badstuen. Lyset i vinduene. Politibilen mellom oss og verden.

Gjesten hadde kommet rett fra Tel Aviv kvelden før og hadde allerede rukket å snakke med to norske ungdommer på en bar. Så snart det kom frem at han var israeler, krevde den ene at han skulle «fordømme folkemord». Det var en betingelse for at hun skulle snakke med ham.

Når samtalen blir farlig

Det er nesten ingen av relasjonene jeg har til venner og kolleger som ikke påvirkes av Israel-Palestina-konflikten. Nære venner vil ikke møte meg lenger. Som kunstner er jeg bekymret for hva som skal skje når stipendet mitt løper ut.

Ansettelseskomiteer, kunstinstitusjoner og juryer er preget av personer som profilerer seg med en retorikk om kolonialisme, apartheid og folkemord. Jeg er handlingslammet i møte med disse begrepene. Det er umulig å ha en dialog med dem. Jeg fremstår som et monster når jeg vil snakke om fakta. Kansellering henger i luften. Stempelet «barnemorder» sitter løst. En kollega som har valgt å samarbeide med meg i et prosjekt om dialog, blir advart mot å gi meg en plattform. Hun risikerer selv å bli stemplet ved å ha kontakt med meg.

Jeg går ikke på åpninger lenger, men gjorde et unntak i vår. I lokalet nærmet jeg meg noen fra kullet mitt og berørte skulderen til en av dem for å få kontakt. Vedkommende snudde seg brått bort, som om det var farlig å ha kontakt med meg – men det kan det jo også hende at det er.

Hvem er «den andre siden»?

Jeg har vært med på en henvendelse til Kunstnernes Hus i Oslo for å få svar på hvordan de praktiserer boikotten mot Israel, som de har sluttet seg til. Svaret fra daglig leder var vennlig, men generelt. Spørsmålene forble ubesvarte.

Vi skrev til styret. Styret hadde ikke noe å tilføye. Vi skrev på nytt og oppsummerte spørsmålene. Vi venter fremdeles på svar. Under avsnittet «Nekting av normaliseringsinitiativer» skriver Kunstnernes Hus: «Vi vil ikke delta i arrangementer som fremmer en «begge-sider»-tilnærming…»

Er vi «den andre siden» for dem? Er det derfor de ikke svarer?

En trygg havn i bøkene

Jeg er blitt kjent med «Anonym jøde». Jeg traff henne i lesegruppen, som er blitt min trygge havn. Vi har lagt merke til at de fleste titlene vi leser, ikke er å finne på Tronsmo. Ikke på Tronsmo, men heller ikke i butikkene til Norli eller Ark: «Who by Fire» av Matti Friedman, «The War of Return» av Adi Schwartz og Einat Wilf.

Tilhører disse forfatterne også «en annen side» som man ikke skal lytte til? I lesegruppen ironiserer vi over vår mulige paranoia. Vi leser «As a Jew» av Sarah Hurwitz. Det burde alle gjøre. Hurwitz er fantastisk. Hun var Michelle Obamas taleskriver og burde ikke være kontroversiell, eller farlig å lese på trikken.

Hvordan skal vi lære om nyanser i dette klimaet?

Aftenposten kjenner skribentens identitet.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart