Israelske bedrifter sliter med de alvorlige økonomiske konsekvensene av den pågående krigen med Hamas, og det forventes at så mange som 60 000 bedrifter vil måtte stenge innen utgangen av 2024, ifølge forretningsinformasjonsfirmaet CofaceBDI. Denne dystre prognosen følger etter at 46 000 bedrifter har måttet stenge i løpet av de ni månedene siden krigen startet, som følge av en rekke utfordringer, inkludert høye renter, dyre finansieringskostnader, mangel på arbeidskraft og utilstrekkelig støtte fra myndighetene.
Omfanget av bedriftsstengninger er overveldende sammenlignet med tidligere kriser. Under COVID-19-pandemien i 2020 måtte rekordmange 76 000 bedrifter stenge, mens i et typisk år stenger rundt 40 000 bedrifter. «Det er faktisk ingen sektor i økonomien som er immun mot konsekvensene av den pågående krigen,» sa CofaceBDIs administrerende direktør Yoel Amir til Times of Israel. Han fremhevet den komplekse virkeligheten bedrifter står overfor, fra frykt for eskalering av krigen og mangel på ansatte til økte innkjøpskostnader og logistiske utfordringer.
Små bedrifter, spesielt de med opptil fem ansatte, er de mest sårbare og utgjør omtrent 77 prosent av stengningene. Disse virksomhetene, rundt 35 000 i antall, sliter med umiddelbare finansieringsbehov og vanskeligheter med å skaffe nødvendige midler, noe som gjør overlevelsen stadig vanskeligere.
Økonomisk innvirkning og sektorspesifikke utfordringer
Krigen påvirker ulike sektorer, med bygg- og anleggsbransjen, landbruket, turisme, hotell- og restaurantbransjen, og underholdningsindustrien som de mest umiddelbart berørte. Byggebransjen har for eksempel sett at 85 000 palestinske arbeidere har forsvunnet, noe som har ført til betydelige forsinkelser og nedstengninger av byggeprosjekter. Denne mangelen har resultert i høyere lønninger og økte ansettelseskostnader, ettersom bransjen forsøker å tiltrekke kvalifiserte utenlandske arbeidere tilbake til Israel.
Landbrukssektoren står overfor lignende utfordringer med mangel på arbeidskraft og forstyrrelse av driften. Eksportforbudet fra Tyrkia, som tidligere leverte byggematerialer som aluminium, plast og sementprodukter, har tvunget importører til å søke dyrere alternativer, noe som ytterligere belaster den lokale industrien.
Redusert forbruk og turisme
En nedgang i forbruket, mangel på turisme og massevakueringer fra krigsrammede områder i nord og sør i Israel har alvorlig påvirket handels- og tjenestesektorene. Bedrifter innen fritid, kafeer og restauranter er spesielt hardt rammet ettersom forbrukertilliten og forbruket synker.
Regjeringsstøtte og fremtidige tiltak
Regjeringen har forsøkt å gi bistand ved å tilby tilskudd og hjelpetiltak for bedrifter og ansatte som er berørt av krigen. Imidlertid rapporterer mange bedrifter at støtten har vært utilstrekkelig. En undersøkelse fra januar av CofaceBDI viste at 52 % av lederne følte at de ikke fikk tilstrekkelig støtte til tross for at de oppfylte kriteriene for kompensasjon.
For å avhjelpe den pågående krisen, foreslår Amir at regjeringen bør hjelpe importører med å finne alternative leverandører og løse arbeidskraftkrisen ved å hente inn utenlandske arbeidere. Langsiktige tiltak bør inkludere ansvarlig finanspolitikk for å redusere underskuddet, for eksempel ved å kutte koalisjonsmidler* for å frigjøre ressurser.
«Regjeringen må signalisere til markedet og investorer at den kan ta tøffe beslutninger for å gjenopprette stabilitet,» la Amir til. Dette viser hvor viktig det er å handle raskt for å støtte bedrifter og stabilisere økonomien i denne vanskelige perioden.
*Koalisjonsmidler er penger som gis til partier i en regjeringskoalisjon for å sikre deres støtte. I mange land, inkludert Israel, må partier ofte samarbeide for å danne en regjering. Som en del av disse avtalene får mindre partier penger til å fremme sine egne politiske mål. Disse midlene blir ofte kritisert for å være politisk byttehandel og kan føre til høyere offentlige utgifter.