Les bakgrunnsartikkel om Barack Obamas uttalelser under presidentvalgkampen
Obama har sagt at han er dypt bekymret over tapet av sivile liv i Gaza. Det er de fleste. Men han har i meget sterke ordelag støttet Israels rett til å forsvare seg.
Det har vært meldinger om at Obama vil snakke med Hamas, noe Bush-administrasjonen ikke har gjort. Men dette er blitt kraftig tilbakevist av den fremste talsmann for Obamas overgangsteam i sikkerhetssaker, Brooke Anderson. Han viser blant annet til uttalelser av Obama om at han vil isolere Hamas hvis ikke Hamas ”oppgir terror, anerkjenner Israels rett til å eksistere og overholder tidligere inngåtte avtaler”.
Om Gaza-krigen har han blant annet sagt at enhver stats første jobb er å beskytte sine borgere. ”Hvis noen sender raketter inn i mitt hus hvor mine to døtre sover om natten, vil jeg gjøre alt som står i min makt for å stoppe det. Og jeg vil forvente at israelerne gjør det samme.”
Det er ikke noe som tyder på at Obama vil godta at Israel skal utsettes for terror og vold.
Vestbredden
President Bush hadde en intuitiv forståelse for at israelerne ville bygge og bo i Bibelens Judea og Samaria (Vestbredden). Obama har ikke noen slik forståelse.
Horovitz siterer en kommentator i Sunday Times, Andrew Sullivan. Sullivan mener at Obama vil forsøke å gjøre med Midtøsten slik han har gjort i andre sammenhenger: Få folk til å se bort fra følelser og komme med en rasjonell løsning. Den er slik: En to-stats-løsning, israelske bosetninger må fjernes, en internasjonal styrke skal vokte grensen til Vestbredden, terror må slutte, og de palestinske flyktningene fra 1948 skal få økonomisk erstatning i stedet for ”rett til å vende tilbake” til selve Israel.
Obama vil nok være mer kritisk enn forgjengeren mot israelske bosetninger. Det gjelder særlig dem som Israel har lovt å fjerne (bosetninger som er ulovlige etter israelsk lov), men ikke har gjort noe særlig med i praksis. Obama har sagt at jødiske bosetninger på Vestbredden bryter i det minste med ånden, om ikke bokstaven, i avtalene som tidligere er inngått.
Israelerne kan si at de trenger større områder enn 1967-grensen som buffersone, sier Obama. Men Israel bør tenke over om den bufferen er verdt når den møter motvilje hos motparten.
På den andre siden må araberne også forstå at over 40 år er gått siden 1967. Man kan ikke se bort fra de nye realitetene på bakken. ”Min følelse er,” sier Obama, ”at begge sider forstår at man må gi noe”.
Europeerne er naive
Da 6 europeiske toppledere var i Israel like etter at det var blitt våpenhvile i Gaza-krigen, snakket de som om fred er noe som ligger lett tilgjengelig fra arabisk side, det eneste problemet er om Israel er villig til å ”ta risiko for å oppnå fred”. De ser da blant mye annet bort fra hvor sterkt Hamas står på Vestbredden, og at Hamas fremdeles styrer Gaza. Og selv det relativt moderate palestinske styret (PA) under Mahmoud Abbas har ikke offentlig kommet med standpunkter som kan gi en levedyktig fred.
Horovitz tror ikke at Obama er så naiv. Men han vil bli utsatt for et press fra Europa. Og han vil også oppleve et press for å få konflikten mellom Israel og araberne ut av verden, fordi han håper at det vil gi bedre mulighet til å få med seg muslimer på å stanse Irans atomprogram.
Det er spennende tider.
Relatert nyhetsnotiser:
USA kritiserer kontakt med Hizbollah
En sentral tjenestemann i Obama-administrasjonen kritiserer Storbritannia for deres kontakt med terrorgruppen Hizbollah, melder avisen The Los Angeles Times. Hizbollah står oppført på USAs liste over terrororganisasjoner.
Kritikken fra Obama-administrasjonen er også en indirekte kritikk av Norge og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Norske diplomater har lenge vært i dialog med Hizbollah.
– Møter med Hizbollah er en del av vår normale virksomhet i Libanon, opplyste Norges ambassadør i Beirut til Miff.no i november.
Myndighetene i London opplyste i forrige uke at de vurderer å gjenopprette kontakten med den politiske fløyen i Hizbollah, en kontakt som ble brutt i 2005. Obama-administrasjonen «ser ingen forskjell» på den politiske og militære fløyen av Hizbollah.
| Fredag 13. mars 2009 kl. 14.00 |
– Ingen penger fra USA dersom Hamas ikke aksepterer Israels rett til å eksistere
Barack Obama og Hillary Clinton har nylig lovet 900 millioner dollar i bistand til palestinerne, men ingen penger blir overført dersom en ny palestinsk samlingsregjering mellom Fatah og Hamas ikke anerkjenner Israels rett til å eksistere. Det sier vestlige og israelske diplomater til journalist Barak Ravid i Ha’aretz.
Clinton har advart PA-formann Mahmoud Abbas mot å danne en regjeringskoalisjon som ikke oppfyller kravene til FN, USA, EU og Russland. Midtøsten-kvartetten krever at Hamas anerkjenner Israel, stanser bruk av terror og aksepterer tidligere inngåtte avtaler.
Obama-administrasjonen har fortsatt linjen til Bush-administrasjonen, med full boikott av Hamas og deres regime på Gaza-stripen.
| Torsdag 12. mars 2009 kl. 08.00 |
– Obama vil ikke kutte militær bistand
– President Barack Obama vil ikke kutte militær bistand som Bush-administrasjonen lovte til Israel de neste ti årene, sier en sentral kilde i den amerikanske administrasjonen til Israel Radio.
I august 2007 fikk Israel løfter om militær bistand for til sammen 200 milliader kroner over de ti neste årene. Størstedelen av dette beløpet er Israel forpliktet til å bruke på å kjøpe utstyr og tjenester fra amerikansk våpenindustri.
– Obama-administrasjonen forventer at den neste israelske regjeringen fortsetter fredsforhandlingene med palestinerne, legger den anonyme kilden til.
Dersom Hamas blir med i en eventuell ny palestinsk samlingsregjering uten å godta de tre internasjonale kravene vil ikke Obama-administrasjonen ha noe å gjøre med regjeringen, sier kilden. I Kairo pågår det forhandlinger mellom Hamas og Fatah om en ny samlingsregjering.
| Onsdag 11. mars 2009 kl. 15.00 |
