I slutten av august 2009 la statsministeren i de palestinske selvstyremyndighetene, Salam Fayyad, fram en detaljert plan for å bygge ut palestinske institusjoner med en timeplan for når den skal gjennomføres. Tanken var å få til en palestinsk stat i løpet av to år.
I første omgang så den israelske regjeringen positivt på dette. For i stedet for å skylde alt på Israel, slik som har vært vanlig fra palestinsk hold, la planene vekt på selv å ta ansvar for å bygge palestinske institusjoner og gjøre de palestinske sikkerhetstjenestene effektive. Mange elementer i dette lignet på statsminister Netanyahus tanker om «økonomisk fred» og et samarbeid som virker i praksis.
Bekymring
Men etter hvert er mange israelere blitt bekymret. Det ryktes nemlig at Fayyads plan også inneholder en hemmelig del som skal ha betydelig støtte fra mange land. Den går ut på ensidig å erklære en palestinsk stat med våpenhvilelinjen fra 1949 som grense, og få støtte for dette i FNs sikkerhetsråd. Dette skal altså vedtas uten noen avtale med Israel, eller i beste fall at Israel skal tvinges til å gå med på uforsvarlige vedtak.
I det området som ifølge dette opplegget vil falle utenfor Israel, bor det i dag hundretusener av jøder. Palestinerne vil etter et slikt bindende vedtak i FNs sikkerhetsråd kunne gjennomføre «selvforsvar» (væpnede tiltak) for å jage disse jødene bort. Dette vil også gjelde de delene av Jerusalem som Israel har annektert etter 1967.
Hittil har det vært snakk om å forhandle om en ny grense. Det har vært forståelse for at Israel må beholde de områdene hvor det bor mange jøder, men at palestinerne skal få et tilsvarende areal av Israel som erstatning for det området de slik mister. Det var blant annet opplegget ved president Bill Clintons fredsforsøk i 2000-2001. Det var også dette løsningsforslaget som lå på bordet i de hemmelige forhandlingene mellom Mahmoud Abbas og Ehud Olmert i 2007-2008.
En annen hovedsak er sikkerheten. Ved den skisserte løsningen vil israelerne ikke ha noen sikkerhet mot at den palestinske staten begynner å skyte raketter inn over Jerusalem og det sentrale Israel, slik Hamas-staten gjør i Gaza. Israelerne vil ikke en gang ha noen sikkerhet mot at det plutselig står en iransk millionhær med atomvåpen noen få kilometer fra grensen, og mot at denne hæren vil angripe Israel. Så lenge Vestbredden har en uavklart status, slik som nå, kan israelske sikkerhetsstyrker gripe inn på ulike vis og forhindre terror. Det vil være langt vanskeligere med en palestinsk stat på plass, selv hvis regjeringen der støtter (eller i hvert fall tolererer) terror mot Israel, slik ulike palestinske regjeringer har gjort.
Støtte fra USA?
Ifølge palestinske kilder har flere land i EU uttrykt støtte til denne palestinske planen. USA skal ha fått den presentert og verken svart ja eller nei. Heller ikke Netanyahu skal ha fått et klart svar på dette. Det store spørsmålet kan bli om USA vil nedlegge veto mot et slikt vedtak eller ikke.
Mer optimistisk fra Yaron
Foranstående bygger på en artikkel av Barak Ravid og Natasha Mozgovaya. I et intervju på IBA kom Gil Yaron med en mer optimistisk vurdering. Ifølge Yaron er holdningen på den israelske statsministerens kontor grunnleggende positiv til Fayyads forslag. Fayyad snakker ikke lenger om at hundretusener av palestinere skal flytte tilbake til Israel. Han snakker mer realistisk om å bygge institusjoner som kan sikre en palestinsk stat som fungerer.
Ifølge Yaron er det slik at når den israelske regjeringen ikke har kommentert Fayyads plan, er det for ikke å ødelegge den. For hvis Israel snakker positivt om en slik plan, betyr det at den blir ødelagt. «På samme måte som alt den antikke, greske sagnkongen Midas tok i ble til gull, blir alt israelerne tar i radioaktivt.»
Hvis Yarons versjon er riktig, må det bety at Israel har fått forsikringer fra den amerikanske administrasjonen om at USA ikke vil tillate at Fayyads plan kommer ut av kontroll. Enten det eller at Netanyahu stoler på at den sterke støtten Israel har i Kongressen, i begge partier, er nok til å blokkere det som måtte kunne bli farlig.
Ulike versjoner
Det er ikke bare Israels holdning til Fayyads forslag det er ulike versjoner av for tiden, det gjelder også Netanyahus besøk hos president Barack Obama 9. november. Netanyahu uttrykte at han var tilfreds med møtet. Fra amerikansk hold kom det mye mer negative kommentarer. Tilsynelatende ble også Netanyahu ydmyket av president Obama. Blant en rekke praktiske ting som viser det er at Netanyahu ble kjørt i en vanlig minibuss i stedet for en limousin, og det ble ingen felles pressekonferanse etter møtet slik det er vanlig. Og selvsagt at Obama ikke gikk med på noe møte i det hele tatt før Netanyahu satt på flyet til USA. Obamas folk sier riktignok at det var på grunn av skytedramaet på Fort Hood, hvor en muslimsk feltpsykiater skjøt et stort antall medsoldater, og Obama plutselig fikk uventede plikter i etterkant av dette.
Så hva som foregår, er ikke lett å si. Kanskje noe av dette er ment å lede oppmerksomheten bort fra det som egentlig skjer? Nyhetstjenesten Debka, som vi ikke pleier å sitere fordi stoffet derfra litt for ofte viser seg å ikke holde vann, har meldt at Iran var eneste tema for samtalene. Netanyahu sa at tiden vil vise.
Kilder: En artikkel på haaretz.com (Ha’aretz) 8. november 2009 av Barak Ravid og Natasha Mozgovaya. Et intervju med Gil Yaron på IBAs engelske dagsrevy samme dag. IBA er Israel Broadcasting Authority.
