| Bakgrunn: PaliLeaks Søndag 23. januar 2010 varslet det Qatar-baserte mediehuset Al-Jazeera at de skulle publisere 1684 palestinske dokumenter relatert til forhandlingene med Israel de siste 11 årene. Det ble lovet 275 møtereferater, 690 interne e-poster, 153 rapporter og studier, 134 dokumenter med forberedelser til møter, 64 utkast til avtaler, 54 kart og grafer og 51 udefinerte («non-papers»). De fleste dokumentene skal være utarbeidet av medarbeidere i det palestinske forhandlingsteamet, noen skriver seg også fra de palestinske sikkerhetsstyrkene. Al-Jazeera har samarbeidet med den britiske avisen The Guardian om utgivelsen. Lekkasjen har fått kallenavnet PaliLeaks. |
– I stedet for å erklære at dokumentene viser deres vilje til å gi opp de maksimalistiske palestinske kravene, var reaksjonen fra de palestinske selvstyremyndighetene stikk motsatt. De benektet alt, og sa at PA ikke vil gi opp en tomme, skriver Herb Keinon, journalist i Jerusalem Post.
Dersom dokumentene gir reelle bilder fra forhandlingsmøter mellom israelske og palestinske representanter, viser lekkasjene at palestinske ledere bak lukkede dører har vist fleksibilitet i flere av de mest vanskelige spørsmålene i Midtøsten-konflikten. Problemet er at dette ikke følges opp i offentlige uttalelser.
– Mandag hadde PA sjansen til å fortelle sitt folk det som de tilsynelatende sier i lukkede forum: at de ikke klynger seg til hvert minste sandkorn. Men de bestod ikke prøven, og det tyder ikke bra for framtiden, skriver Keinon.
Grunn til skepsis
Han har flere kritiske merknader til «de palestinske dokumentene».
Dette er ikke amerikanske Wikileaks-dokumenter, hvor diplomater prøver å gi mest mulig objektive rapporter hjem til sine myndigheter fra utlandet. PaliLeaks dokumentene er utarbeidet av palestinere dypt involvert i forhandlingene, og de viser det palestinske perspektivet.
Det er uklart om dokumentene i PaliLeaks er blitt redigert. WikiLeaks dokumentene er hele råfiler, med alle de amerikanske diplomatenes forkortelser og sjargong. Med PaliLeaks er det ofte uklart om man leser hele dokumenter, eller om det er snakk om redigerte utgaver.
Det er grunn til å stille spørsmål med Al-Jazeeras interesse av å utgi dokumentene. Hva er agendaen til myndighetene i Qatar, som eier det arabiske mediehuset? Husk at Qatar er i konflikt med Saudi-Arabia, prøver å skjule sin kontakt med Iran og er kjent for sin sympati med Hamas, skriver Keinon. «Qatar, og derfor Al-Jazeera, er ikke nødvendigvis styrt at et ønske om å se at forhandlingene mellom Israel og palestinske myndigheter lykkes.»
Lite nytt
Slik vi også har opplevd med de amerikanske dokumentene fra Wikileaks, er det begrenset hvilken ny informasjon som kommer fram i lekkasjene. Mye av materialet er lekket ut og omtalt tidligere.
Det er ikke nytt at palestinerne har vært villig til å la Israel annektere jødiske bydeler på andre siden av den grønne linjen i Jerusalem. Det er heller ikke tegn, som Al-Jazeera, Guardian og norske medier vil ha oss til å tro, på fleksibilitet uten sidestykke. Dette ble diskutert under Camp David-forhandlingene i 2000, og Clintons fredsplan la opp til at jødiske bydeler i Jerusalem skulle forbli under israelsk suverenitet. Dette prinsippet ble også videreført i den uformelle Geneve-avtalen fra 2003.
PaliLeaks avslører at palestinerne i de siste forhandlingene krevde den jødiske bydelen Har Homa, og dette er heller et tilbakeskritt.
At palestinerne har drøftet de hellige områdene i gamlebyen er heller ikke noe nytt. Også dette ble drøftet i 2000, om ikke tidligere, påpeker Keinon.
Noe nytt
Men det er også noe som er nytt, og noe som er verdt å merke seg i PaliLeaks.
Palestinerne avviser bestemt at Israel skal annektere bosetningsblokkene Ma’aleh Adumim øst for Jerusalem og Ariel i Samaria. Begge disse bosetningsblokkene ligger klart innenfor den israelske konsensus for områder som Israel vil beholde i enhver mulig fredsløsning.
– Dette minner litt om den tøffe oppvåkningen mange israelere fikk etter Oslo-avtalene. Mange hadde overbevist seg selv om at palestinerne aldri kunne mene for alvor at palestinske flyktninger skulle få komme tilbake til Israel – bare for å våkne opp til å innse at det mente virkelig palestinerne. Ikke bare trodde de det, de var også klar til å kjempe for det, skriver Keinon.
Palestinerne gir åpning for at jødiske bosetninger kan bli en del av en palestinsk stat, dersom jødene aksepterer å leve under palestinsk suverenitet. Ifølge PaliLeak sa Ahmed Qureia i møte med Tzipi Livni at jødene kan bli boende. Spørsmålet er om jødene ville være trygge. Det svarte Livni at hun ikke hadde noen tro på.
– Men PA – i det minste i følge disse dokumentene – krever ikke en stat totalt fri for jøder, skriver Keinon.
