Abbas har forstått at bøker, utdanning og undervisning kan brukes til å oppfordre mennesker til å hate andre, hevder de to lederne ved Instituttet for fredsovervåking og kulturell toleranse i skoleutdanning (IMPACT-SE) i en kommentarartikkel for The Commentator.
– Volden er et nødvendig biprodukt av det rasistiske klimaet, som blir oppflammet av en undergravingskultur i det israelske samfunnet og ekstremistiske uttalelser, som er fylt med hat og som har sine røtter i en rekke diskriminerende lover opprettet ned gjennom årenes løp mot palestinerne, påsto PA-lederen foran FNs generalforsamling.
Skyter seg selv i foten
Men det han ikke har rett i, er at volden fra enkelte ekstremistiske bosettere på Vestbredden skyldes det israelske utdanningssystemet, mener Seker og Boms. De israelske skolebøkene hefter fred som den beste løsningen på konflikten med palestinerne og understreker at bruk av ikke-militær vold alltid er galt. I litteraturfaget bruker for eksempel dikt av palestinske forfattere som fremmer fred og sameksistens mellom det palestinske og det israelske folk.
Men så kommer de to fredsforskerne fram til poenget: Skyter ikke Abbas seg selv i foten. For den virkeligheten enhver vil finne i det israelske skolesystemet, er totalt motsatt av den en finner i palestinske skolebøker. Her er barnas lærebøker stappfulle av hatbudskap, både mot Israel og jøder. Den jødiske staten er ikke en gang på kartene over Midtøsten.
Fred begynner med barna
I en palestinsk bok i religionsfaget, finner vi følgende påstand:
– I dag er de muslimske statene i umiddelbart behov av hellig krig og hellige krigere, for å frigjøre de stjelte landområdene (dagens Israel), kvitte oss med de jødiske tyvene som stjal det palestinske landet og Levanten.
En tekstbok som er godkjent av de palestinske myndighetene hevder at «Palestina er et land av hellighet og hellig krig».
Så når Abbas hevder at det er de israelske bøkene som oppfordrer til krig og hat, poengterer Boms og Seker, bør han kanskje starte med seg og sine. For fredens kultur begynner «i hodene på våre små barn», skriver de. Det samme er sant for hatet.
