Den israelske journalisten David Bedein har nylig publisert kortdokumentaren «Inside the UNRWA Classroom» på YouTube.
Se hele videoen her:
https://www.youtube.com/watch?v=QbzZ7fIFoaE
Opplæring i konfrontasjon
FN opprettet UNRWA i 1949, for å avhjelpe situasjonen for palestinske flyktninger fra krigen mellom araberlandene og Israel året i forvegen. UNRWA er den eneste organisasjonen i FN-systemet for én bestemt flyktninggruppe. Organisasjonen bruker 2,6 milliarder kroner i året, eller halvparten av budsjettet, på skoledrift. 10.000 palestinske lærere arbeider ved deres skoler, opplyser Bedein i filmen.
Det kommer fram at UNWRA er den eneste FN-organisasjonen som jobber med flyktninger som samtidig promoterer «retten til å vende tilbake» til hjem og landsbyer som ikke lenger eksisterer.
UNRWA benytter skolebøker som er produsert av palestinske myndigheter, i tråd med FNs generelle prinsipp om å ta i bruk lokale ressurser så langt det lar seg gjøre. Bøkene selv forkynner denne «retten til å vende tilbake» for palestinske flyktninger fra 1948 og deres etterkommere.
Bedein tar med et eksempel på et dikt fra boken «Vårt vakre språk» (2009) for femteklassinger.
Vi skal returnere
[Vi] skal returnere
til hjemmene,
til dalene,
til fjellene,
under ærens banner,
jihad (hellig krig) og kamp
med blod og offer,
brorskap og lojalitet.
– Alle studentene snakker om intifadaen
Flere UNRWA-lærere som intervjues bekrefter at dette er et budskap som er ofte framme på FN-skolene, og de sier det er en del av læreplanen.
– Retten til å vende tilbake er en integrert del av læreplanen. Vi gir studentene pedagogiske studietekster, sier Lyla Said, som er lærer ved Balata grunnskole for jenter.
Ved Balata grunnskole for gutter, bekrefter hennes kollega Mohammed Mahmud dette.
– Læreplanen inkluderer et kapittel om flyktningleirene. Flyktningleirene ble bygget for palestinerne, som ble tvunget til å flytte av okkupantene. Vi lærer dem om flyktningene fra 1948, som kom fra landet som jødene okkuperte. Spør barna hvorfor de lever i en leir og de vil svare: Fordi jødene tok vårt land, våre frukthager, våre hjem, tvang oss til å flykte og massakrerte oss. [… Læreplanen] dekker historien rundt flyktningleiren og Nakba [arabisk for «den store katastrofen», dagen da Israel ble opprettet]. [… Alle studentene] snakker om intifadaen. Når det er demonstrasjoner deltar alle av dem. På Nakba-dagen bærer de svarte flagg og demonstrerer, de henger opp plakater og markerer Nakba på skolen, sier Mahmud.
Lærerveileder for UNRWA i flyktningleiren Shuafat, Hader Deeb, viser et kart fra et klasserom der dagens Israel presenteres som en del av «Palestina».
– Kartet viser alle de palestinske byene: Acre, Safar, Beit Shean, Nasaret, Haifa, Jaffa, Lod, Ramle, Tel Aviv, Gaza, Vestbredden, Hebron, Jerusalem, Betlehem, Jenin, Nablus. Alle disse landsbyene, sier han.
Budskapet er altså klart. Ikke bare Vestbredden og Gaza-stripen, men også alt land innenfor Israel, er palestinsk land.
Holder «drømmen» levende
En annen lærer ved UNRWAs Dheisheh grunnskole for gutter, Khaled Sweaty, forklarer hvordan han og kollegene smører godt på, utover det lærebøkene og læreplanen krever på dette området.
– Det er en forskjell mellom læreplanen og læreplanmålene [på den ene siden], og måten vi forstår jobben vår som flyktninglærere [på den andre siden]. Læreplanen er smal og fokusere på grunnleggende forståelse. Vi forsøker å berike temaet ved å lære utenfor rammeverkene. På denne måten kan vi formidle retten til å vende tilbake og lære dens mening til barna. […] Det er en forskjell i stilen til ulike lærere. For eksempel, hvis studenter blir opplært av religiøse lærere, vil barna bli fortalt at Israel må fjernes, sier Sweaty.
Men hvorfor er dette budskapet viktig for palestinske lærere og myndigheter å få indoktrinert sine barn med? En annen av lærerveilederne i Shuafat, Khaled Mohammed Ali, forklarer:
– Det viktige i vårt liv er å drømme og være forberedt på å returnere til våre landsbyer. Livet i en flyktningleir er meningsløs. Vi tror at denne perioden snart er over og vi vil kunne gjøre alt for å returnere til våre hjem. […] Landet har aldri tilhørt jødene. Ikke i fortiden og ikke nå, sier Ali.
Det kan nevnes at «flyktningleirene» i flere tiår har bestått av faste, permanente boliger, ofte i en kvalitet som overgår andre boligområder i nærheten.
«Rett til å vende tilbake» = å drepe jøder
Mange av barna som intervjues i filmen virker også å ha fått med seg et videre budskap, som ofte ligger bak kravet om «retten til å vende tilbake». Skulle Israel bli tvunget til å ta imot millioner av 1947-flyktningenes etterkommere, vil Israel etter kort tid opphøre å være en jødisk stat.
De palestinske barna forstår hva det handler om.
– Jeg vil aldri glemme mitt hjemland Palestina og dets hovedstad Jerusalem. Min [families] landsby er Majdal [Ashkelon] og jeg vil frigjøre den med Allahs hjelp. […] De [jødene] er våre fiender. De var våre søskenbarn i gamle dager, men de kjempet mot Allah og ble Allahs fiender. Vi må drepe alle av dem og Allah vil straffe dem, sier den unge UNRWA-eleven på Gaza-stripen, Mohammed Ismail Kazza.
– Hva er «retten til å vende tilbake», spør en intervjuer en annen student ved navn Omar.
– Det betyr å kaste steiner på jøder og slakte jøder, er svaret hans.
Det er ikke bare tidligere Hamas-leder sjeik Ahmed Yassin som har vært lærer ved UNRWA-skoler. Ifølge filmen var Awas al-Keek rektor på en UNRWA-skole i 23 år. Før han ble drept var han også del av en gruppe i Islamsk Jihad som laget Kassam-raketter. I filmen kan man se hvordan han ble æret som «en stor kriger» av sine studenter.
Ifølge Bedein har 41 tidligere UNRWA-elever blitt selvmordsterrorister. De drepte 83 og skadet 436 mennesker i sine angrep.
Det kommer fram i filmen at UNRWA og palestinernes utdanningsminister Lamis al-Alami benekter at «rett til å vende tilbake» blir undervist i skolene.
– Nei, vi underviser ikke på den måten, sier al-Alami.
Filmen gir godt grunnlag til å reise tvil mot hennes påstand.
Kommentar
Skal en fred mellom Israel og palestinerne være mulig, er det avgjørende at UNRWA og PA ser nødvendigheten av å utdanne befolkningen til fred. Om noen tiår kommer disse barna til å blir lærere, politikere, toppbyråkrater, journalister eller få andre innflytelsesrike stillinger. Hvordan den palestinske holdningen til fred og kompromiss – til jøder og Israel – kan bli den dagen, er en fryktelig skremmende tanke.
I 1987 grunnla Bedein Israel Resource News Agency og Center for Near East Policy Research.
Conrad Myrland bidro til denne artikkelen.
