Det var valg til Israels «Storting», Knesset, 22. januar 2013. Da valgresultatet forelå, ønsket statsminister Benjamin Netanyahu å danne regjering med sitt eget parti Likud Beiteinu (31 plasser), Bayit Yehudi (12 plasser), Shas (11 plasser) og UTJ (United Torah Judaism, 7 plasser). Disse partiene har et flertall på 61 av de 120 plassene. Netanyahu kunne nok tenke seg å ha med flere partier også, men de nevnte partiene skulle være stammen og kjernen.
Men én person ønsket det annerledes. Det var Naftali Bennett, lederen for Bayit Yehudi (Jødisk hjem). De fleste av hans velgere er moderne ortodokse (kalles også nasjonal-religiøse): De går på religiøse gudstjenester og studier. Men de tar også vanlige utdanninger, deltar på vanlig vis i arbeidslivet og gjør militærtjeneste.
For Bennett var det en sak som var viktigere enn alle andre: Å tvinge de ultra-ortodokse (også kalt haredim) inn i samfunnslivet. De ultra-ortodokse er trosmessig beslektet med de moderne religiøse på mange felter. Men de fleste ultra-ortodokse mennene studerer teologi på fulltid i mange år, de tar ikke vanlig utdanning, de deltar ikke i arbeidslivet og de fleste gjør heller ikke militærtjeneste. De lever av offentlig støtte og gaver fra trosfeller i USA og andre steder, og av inntektene fra at kvinnene har lønnet arbeid til tross for en ofte meget stor barneflokk.
Dette ville Bennett ha slutt på. For å få gjennomført dette, måtte ikke de ultra-ortodokse i United Torah Judaism og Shas få komme inn i regjeringen, for da ville de bli sterke nok til å forhindre omfattende reformer. Bennett forlangte derfor at de ultra-ortodokse (Shas og UTJ) skulle holdes ute av regjeringen, og partiet Yesh Atid under Yair Lapid skulle inn. Netanyahu ble nødt til å føye Bennett, han kunne ikke skaffe flertall på noen annen måte.
Konfliktsaker
Men etter hvert har det vist seg at forskjellen mellom Bayit Yehudi og Yesh Atid var større enn lederne tydeligvis hadde regnet med. Her er noen av konfliktpunktene:
I Bayit Yehudi har mange ment at Yesh Atid går for langt i sin kamp for at de ultra-ortodokse skal bære de samme byrdene som andre israelere. De vil redusere eller fjerne de økonomiske straffetiltakene mot bibelskoler (yeshivaer) som nekter å sende sine studenter i militæret.
Det har ikke gjort saken bedre at Yesh Atid har hengt seg på en stygg kampanje mot hesder-bevegelsen. I hesder-skolene kan ungdom kombinere religiøse studier med militærtjeneste. Et sterkt irritasjonsmoment i Bayit Yehudi har også vært at Yesh Atid etter deres mening går altfor langt i å kutte barnetrygd.
En annen sak som er viktig for mange i Bayit Yehudi: Partiet står til høyre i utenrikspolitikken. Nå har Lapid, som er finansminister og altså leder Yesh Atid, glidd mot venstre i utenrikspolitikken. Mens han tidligere stod på moderat høyreside, og blant annet mente at med palestinernes holdninger er en ekte fred umulig, støtter han nå i større grad venstresiden. Spesielt sterkt har det virket at Lapid offentlig har kritisert Netanyahus politikk overfor president Rouhani i Iran.
Regjeringsendring?
Det er folk i Bayit Yehudi som vil bytte ut Yesh Atid med Shas og UTJ. Andre legger så stor vekt på saker som er felles at de ikke vil gå til et så drastisk skritt. Hvordan det vil gå, er ikke godt å si. Det er mange typer saker og mange ulikheter i begge partiene.
Hovedkilde: En artikkel av Hagai Segal på ynetnews.com (Yediot Aharonot) 6. oktober 2013. Han står ganske langt ute på høyresiden.
Relatert artikkel:
