Den israelske regjeringen investerer mye energi på å forhindre at boliger i Amona, Ofra og andre bosetninger og utposter på Vestbredden blir revet. Selv om ønsket om å løse det humanitære problemet forårsaket av Høyesteretten er forståelig, må man huske at kampen om Jerusalem er mye mer viktig, mener professor Efraim Inbar, direktør for BESA-senteret og professor på Bar Ilan universitetet.
– Israels regjering har et ansvar for å sette Jerusalem som høyeste prioritet, skriver Inbar. Derfor må regjeringen huske at hovedstadens uvurderlige strategiske betydning må anerkjennes og legge vekt på den sterke hengivenheten som israelere føler for byen. Jerusalem er hvor landets framtid vil bli avgjort.
Ifølge Inbar er det ikke bare forholdet mellom arabiske og jødiske innbyggere som er en demografisk utfordring for Jerusalem. Byen har en økende ultraortodoks jødisk befolkning, og stadig færre sekulære jøder. Med andre ord blir den moderne zionistiske majoriteten blant Jerusalems jødiske innbyggere utfordret.
– Sekulære jøder forlater byen på grunn av at de ikke føler seg komfortable med den økende ultraortodokse tilstedeværelsen, forteller Inbar.
Selv om ultraortodokse innbyggere bidrar mye for å beholde den jødiske majoriteten i Jerusalem, er det mange sekulære som føler at de ultraortodokse ikke deler den moderne zionistiske visjonen eller deltar nok for å sikre staten Israel.
Dessuten kan økningen av ultraortodokse jøder på lang sikt tære bort den nåværende betydningsfulle konsensusen blant israelske jøder (mer enn 70 prosent) om å beholde Jerusalem forent og å bevare Tempelplassen. Hvis Jerusalem blir sett på som en hovedsakelig ultraortodoks by (med en arabisk minoritet), er det mindre sannsynlig at israelske sekulære jøder kommer til å gi sin støtte når det gjelder framtidige problemer.
– Derfor må den israelske regjeringen bruke økonomiske lokkemidler for å oppmuntre unge mennesker som har fullført militærtjenesten til å flytte til Jerusalem, skriver professor Inbar.
Det burde også være et fokus på å bygge mer boliger i hele byen for sikre en moderne zionistisk majoritet.
Professor Inbar mener at den nasjonalreligiøse sektoren, som er den mest idealistiske i Israel, må endre prioriteringene sine og sette Jerusalem foran andre deler av Israel.
Jerusalems religiøse og historiske viktighet er selvinnlysende for alle jøder. Men byen er også viktig militærstrategisk. Kontroll over Jerusalem sikrer dominans over den eneste motorveien fra Middelhavskysten til Jordandalen. Denne veien tillater israelske sikkerhetsstyrker å komme seg fram uten for mye kontakt med arabiske områder.
– Hvis Israel vil beholde en forsvarbar grense i øst, må landet sikre øst-vest aksen fra kysten til Jordan via det udelte Jerusalem, påpeker Inbar.
Den militære betydningen av Jerusalem kan ikke overvurderes, særlig med tanke på det utrolige potensialet for politisk omveltning øst for Jordanelven. Israel må være forsiktig – revolusjonene, opprørene og borgerkrigene i den arabiske verden de siste fem årene viser hvor raskt ting kan endre seg.
En annen fare for Jerusalem er det internasjonale samfunnet. Noen parter leker fortsatt med ideen om å ha internasjonalt styre over byen, mens andre har akseptert begrepet om en løsning for to stater med øst-Jerusalem som hovedstaden av en palestinsk stat.
– Dessverre har noen israelske ledere, som Ehud Barak og Ehud Olmert, bidratt til at deling av Jerusalem kan være et alternativ, forteller Inbar.
Kun en klar zionistisk beskjed, støttet av en betydningsfull strøm av jøder til Jerusalem, kan snu på disse negative utviklingene.
Jerusalem er et bedre tema å samtale om med USA og det internasjonale samfunnet enn bosetninger i andre deler av landet, mener Inbar. Israels jødiske befolkning er for det meste enige om Jerusalem, i motsetning til bosetningen Amona. Mange kristne i hele verden, særlig evangeliske kristne, forstår og sympatiserer med den jødiske kampen for å beholde Jerusalem. Verdens jøder vil også i stor grad vise sin støtte.
I etterkant av den beklagelige UNESCO-avstemningen burde Israel gjøre det klart for alle at ethvert forsøk på å fornekte jødisk tilknytning er uakseptabelt. Landet burde ikke nøle med å irettesette land som Frankrike, som på skammelig vis avsto fra avstemningen i UNESCO.
Ingen forhandlinger med palestinerne kan bli utført så lenge den internasjonale kampanje for å skrive om på historien fortsetter. De som tolererer en slik omskriving, er ingen fredspartner. Fornektelsen av jødiske røtter i Jerusalem er en oppskrift på fortsettende konflikt.
– Det er avgjørende at Jerusalem blir prioritert av israelske myndigheter. Dersom de unnlater å gjøre det, kan det føre til at Israel svekkes, avslutter professor Efraim Inbar.
