For femti år siden, rett før Seksdagerskrigen brøt ut, var det en populær sang som alle pleide å synge i Israel: Rabin venter på Nasser. Og da Israel vant krigen, ble det en av de mest kjente seierssangene som assosieres med denne krigen, skriver Nachman Shai i Jerusalem Post. Shai er medlem av partiet Zionist Union og sitter i Knesset.
En lignende sang kan bli sunget i disse dager, med en liten forandring i teksten: Putin venter på Trump. Hvis man ser på det som er skjedd siden Putin kom tilbake til makta, ser man at amerikanerne var helt villedet, påpeker skribenten.
Obama og Putin snakker ikke det samme språket. Putin fremmer bruk av politisk styrke og økonomiske våpen i hans internasjonale forhandlinger. Det viste han tydelig i den tsjetsjenske krigen, annekteringen av Krim-halvøya, samt da han truet naboland som Tsjekkia, Polen og Litauen.
Putin ser på Øst-Europa og de tidligere sovjetiske republikkene som en del av områdene som Russland har innflytelse over.
På den andre siden har Obama vist mye mer begrenset makt. USAs president ønsker å oppnå global innflytelse gjennom formidlingen av verdier som fred og demokrati, og ved å fremme vennskapelige forhold, diplomati og forhandlinger.
– Obama har gang på gang frastått fra bruk av militær styrke, på tross av at USA er verdens sterkeste militære makt, påpeker Shai.
Krisen i krigen i Syria var et vendepunkt. Assad brukte kjemiske våpen mot opprørerne og den sivile befolkningen. Obama nølte med å svare med makt, men sammen med Russland lyktes de i å demontere Syrias kjemiske våpenkapasitet.
Russland var en partner i denne avtalen, men som et resultat av dette samspillet forsto Putin at USA tydeligvis ikke hadde hastverk med å iverksette truslene om å bruke militær makt. Siden den gang har Russland økt sine militære aktiviteter, og sammen med sine partnere Iran og Hizbollah, har de lyktes i å knuse opprørerne. USA har fortsatt sin krig mot IS, men uten noe særlig suksess.
På grunn av dette har Putin for første gang i historien bestemt seg for å blande seg inn i amerikanske innenrikssaker.
– Russiske hackere infiltrerte epost-systemet til demokratenes nasjonalkomite, og hjalp dermed Donald Trump med å vinne valget. Denne cyber-krigen har eskalert, og konflikten har steget til et nytt nivå, hevder Shai.
Det viser seg at amerikanske etterretningsbyråer var klar over denne aktiviteten, men gjorde ingenting for å forhindre det. Etter presidentvalget kunngjorde de at Putin hadde påvirket resultatet av valget.
De fleste uttalelsene som Trump kom med både i løpet av og etter kampanjen. har vært motstridende. Er slagordene «gjør USA storslagent igjen» et strategisk trekk som viser til rollen USA har spilt som verdens «politikonstabel», eller mener han at vi må fokusere på noe helt annet?
For eksempel knytter det seg spenning til utnevnelsen av Rex Tillerson, administrerende direktør for Exxon Mobil, som utenriksminister. Tillerson har ingen erfaring fra amerikansk utenrikstjeneste, men omfattende global erfaring etter en langvarig karriere i oljeselskapet.
Diplomaten Dennis Ross, som snakket med en gruppe israelere ved Jewish People Policy Institute i Jerusalem denne uken, stilte mange spørsmål. Han lurer blant annet på om Trump kommer til å delegere mye, eller om presidenten selv vil være involvert i hver eneste avgjørelse.
– Det nye, komplekse internasjonale kartet er veldig viktig for Israel, mener Shai.
Netanyahu navigerer forsiktig mellom disse to supermaktene.
– Selvsagt er vårt hovedfokus på Israels forhold til USA, men Israel gjør rett i å trå varsomt i alle saker som involverer vår nye nabo, Russland, skriver Shai.
Israel og USA har en solid forsvarsallianse, og israelerne kan stole på at USA ikke tillater at landet blir utsatt for skader. Allikevel kan det som var en selvfølge før, ikke nødvendigvis være gyldig i framtiden.
Israelske tjenestepersoner satte seg nylig ned med Trumps overgangsteam for å informere dem om saker som er knyttet til sikkerheten i Midtøsten, slik som Iran og krigen mot terror.
Russland har et klart mål for sin tilstedeværelse i Syria. Israelske tjenestepersoner lurer på om Trumps regjering kommer til å stanse russernes framdrift og om den kalde krigen blir en varm krig. Kanskje de er interesserte i å endre kartet i Midtøsten slik de allierte gjorde etter første verdenskrig.
Putin venter på Trump, og Netanyahu venter på begge.
