Benny Gantzs politiske helomvending har blitt møtt med sinne og bitterhet fra hans tidligere politiske allierte i Blue and White, skriver Haviv Rettig Gur i Times of Israel. Ifølge israelske medier vil Gantz nå danne regjering med Benjamin Netanyahu, til tross for at han i valgkampen lovet å ikke gjøre det.
– Benny Gantz bestemte seg i dag for å bryte opp Blue and White og krype inn i Netanyahus regjering, sier hans tidligere politiske alliert Yair Lapid, om nyheten om at Gantz vil bli med i en samlingsregjering med Netanyahu. Lapid var nummer to i Blue and White fram til partiet brøt opp denne uken.
– Vi stilte sammen fordi Benny Gantz så meg inn i øynene og sa at han aldri ville sitte i denne dårlige regjeringen. Jeg trodde på ham, fortsetter Lapid, som mener Gantz sitter igjen som taperen etter helomvendingen sin.
– Det som dannes i dag er ikke en samlingsregjering eller en nødregjering. Det er nok en Netanyahu-regjering. Benny Gantz overga seg uten kamp og krøp inn i Netanyahus regjering sammen med den ekstremistiske haredi-blokken, tordner Lapid videre.
«I en forstand har han helt rett», skriver Gur om utspillene til Lapid. Gantz ser ut til å være den mest åpenbare taperen på sin beslutning om å slutte seg til en regjering med Netanyahu, skriver kommentatoren videre.
«Han kastet sitt sterkeste kort akkurat da kampen holdt på å nå sitt klimaks, da Blue and White endelig kunne få kontroll over Knesset og en ny Knesset-president skulle velges. Og akkurat i en situasjon da Netanyahu for første gang var presset til å måtte inngå seriøse forhandlinger», påpeker han. Som Yesh Atid-politiker Ofer Shelah med bitterhet beskrev det: «Da vi kom til sannhetens øyeblikk overga Gantz seg».
Blue and White, som hadde gått til valg på å erstatte Netanyahu, brøt torsdag sammen før Gantz hadde fått mer enn vage løfter fra Netanyahu. Forhandlingene rundt detaljene til en ny regjering pågår fortsatt.
«Og Gantz har i overskuelig framtid ødelagt for ethvert forsøk på å utfordre Netanyahu ved valgurnen. Det politiske verktøyet han demonterte bestod av hans eget parti Israel Resilience og – helt avgjørende – det store apparatet og sammensveisede organisasjonen til Lapids Yesh Atid-parti», skriver Gur.
Han overga sitt sterkeste kort overfor Netanyahu: Netanyahus store frykt for lovene Blue and White hadde planer om å fremme som ville gjøre at en tiltalt politiker som Netanyahu ikke kunne blitt statsminister.
«Og han brøt sitt viktigste valgkampløfte: Fjerne Netanyahu fra makten».
«Så skal det sies at Netanyahu har lovet å forlate statsministerposten om 18 måneder, i september 2021. Aryeh Deri [innenriksminister og Netanyahu-alliert] har angivelig lovet å være garantist for at Netanyahu står for sitt ord. Men ingen – aller minst Gantz – tror på ham», skriver kommentatoren.
Gantz er trolig klar over at han har ofret alt uten en gang å være sikker på om noen gang vil bli statsminister om 18 måneder. Han risikerer å bli satt på sidelinjen av Netanyahu lenge før det, skriver Gur videre.
Så hva drev Gantz til en så oppsiktsvekkende kapitulasjon? Og hvorfor akkurat nå, når Netanyahu så ut til å være på sitt mest desperate? Svaret starter med Yair Lapid, hans oppførsel og prioriteringer, under koronakrisen.
«Det er ingenting fundamentalt som har endret seg i Gantzs verdensbilde. Han er fortsatt overbevist om at Netanyahu er korrupt og at han korrumperer den israelske offentligheten. […] Men den siste måneden har Gantz sett ut til å innse at hans politiske partner Yair Lapid ikke er særlig annerledes enn Netanyahu», skriver kommentatoren.
Mens koronapandemien eksploderte rundt dem, så Gantz – som har vært soldat hele livet – at Lapid og Netanyahu fortsatte det politiske spillet. Gantz uttrykte sjokk og forargelse over Yuli Edelsteins oppsiktsvekkende nedstengning av Knesset midt under en global pandemi for å bremse Blue and Whites overtakelse av parlamentet.
Men Gantz ble også vitne til maskineriet fra sin egen side og Lapids forsøk på å presse gjennom en av sine egne politikere, Meir Cohen, som president av Knesset – for å bruke denne posisjonen til å presse ut Netanyahu.
Dette likte Gantz, som tidligere var sjef for det israelske forsvaret, dårlig. Etter tre valg var han på ingen måte fremmed for uredelig politikk, men at dette foregikk midt under koronakrisen skal ha gjort ham svært opprørt.
Det er dette som skal ha fått Gantz til å gjøre helomvending. Han fikk nok av det politiske spillet som fortsatt foregikk, selv om landet var i en krise. Lapid trodde Gantz ville sitte stille i båten mens han drev sin intense kamp for å fjerne Netanyahu fra makten – koste hva det koste vil. Men til slutt satt Gantz foten ned.
«Det er selvfølgelig en viss sannhet i anklagene fra Lapid, Meretz-politiker Nitzan Horowitz og andre om at Gantz tok «en million anti-Netanyahu-stemmer» med seg inn i en Netanyahu-regjering. Men for Gantz var det imidlertid en større og enklere sannhet: Han mener han står overfor to Netanyahuer, to politikere som har prioriteringer som han ikke deler. En av dem, Lapid, kunne ikke gi ham en stabil koalisjon i en tid med nasjonal krise. Den andre, Netanyahu, kunne gi ham det», skriver Gur.
Gantz begynte også å innse at tiden begynte å renne ut. Han ønsket ikke å dra landet inn i et fjerde valg. Meningsmålingene viste at han neppe ville styrke sin posisjon om israelerne skulle gå til urnene nok en gang. Gantz hadde også meningsmålinger i ryggen som viste at så mange som 61 prosent av Blue and Whites velgere foretrakk en samlingsregjering – selv uten Lapid. Det hadde blitt umulig om Lapid hadde fått det som han ville og Meir Cohen hadde blitt Knesset-president.
Samtidig opplevde flere i Blue and White at Lapid først og fremst fremmet sine egne interesser. Han la ned veto mot alt og oppførte seg som om han styrte partiet. Det førte til at bruddet til slutt ble uungåelig.
«Gantz tidligere allierte beskylder ham for svik. Men for Gantz er hans valg om å gå til Netanyahu et slags opprør mot den fastlåste politiske situasjonen i Israel og økende misnøye mot politikken til både Netanyahu og Lapid».
Når Gantz nå likevel velger å gå i regjering med Netanyahu er det fordi han ønsker å påvirke innenfra og trekke politikken mer i sin retning. Gantz og hans allierte skal også ha blitt lovet flere framtredende posisjoner i den nye regjeringen. De har blitt så tilgodesett at flere på høyresiden har reagert. Det er derfor usikkert om partiet Yamina velger å bli med i koalisjonen.
«Høyresiden feirer nå Netanyahu som vinner etter tre valg på ett år. Men i likhet med høyresidens forskutterte feiring 3. mars, kan de komme til å angre på den nye alliansen som Gantz planlegger å innføre med lederen deres. Den alt for lenge undervurderte Gantz ser nå ut til å ha gjort det til sitt oppdrag å tørke bort smilene deres», avslutter Gur innlegget sitt.
