
Under navnet Anatoly Sharansky var Nathan Sharansky kjent i Sovjet-tiden som den kanskje mest profilerte av de jødene som hevdet sin rett til å flytte ut av landet, ikke minst til Israel.
Det var straffbart å ville forlate «arbeiderparadiset» uten tillatelse. Så Sharansky satt seks år i fangenskap for det. Han fikk reise ut i 1986. Nå er han minister i Sharon-regjeringen.
I Israel er Nathan Sharansky kjent som en litt grå figur med et høyreorientert image. Men i USA er han oppfattet som en mann som er verd å lytte til. Hans bøker er blitt bestselgere.
Forakt for Bush
Europeiske politikere, akademikere og kommentarer snakker ofte nedlatende om president George W. Bush og hans manglende akademiske bakgrunn, slik de i sin tid også gjorde om president Reagan. Han blir framstilt som en noe enkel sjel som ikke helt forstår hvordan verden fungerer.
Andre framholder at Bush har ganske gløgge og høyt kvalifiserte folk rundt seg, selv om de har andre synsmåter enn det som er gjengs i Europa.
Bush leser
Da Arafat døde 11. november, ble Sharansky invitert til et hastemøte på Det ovale kontoret i Det hvite hus i Washington. Condoleezza Rice (som den gang var rådgiver for president Bush og i mellomtiden er blitt USAs utenriksminister) fortalte da Sharansky at hun leste hans nye bok. Grunnen var ikke at den var en bestselger i USA, men at president Bush leste den. Og Rice måtte lese alle de bøkene Bush leser.
Vi vet ikke hvor mange bøker president Bush leser. Men han siterte i hvert fall Sharanskys bok både i sin innsettelsestale 20. januar og i talen om rikets tilstand noen dager etter. Bush har kalt boken en «del av min president-DNA» og «min filosofi».
Boken
Boken heter The Case for Democracy: The Power of Freedom to Overcome Tyranny and Terror (Demokratiets sak: Frihetens kraft til å overvinne tyranni og terror). Grunntanken i boka er at terror og krig kommer fordi det finnes tyranniske regimer som nekter sine egne innbyggere friheten. For at disse tyranniske regimene skal bestå, må de vende folkets aggresjon mot en ytre fiende, og ofte føre dem i krig.
Fred og frihet kan fremmes ved å fjerne disse tyranniske regimene. Det bør ikke skje ved makt, men ved press, økonomisk og på annen måte. Det vil øke antallet demokratier. Og demokratier fører ikke krig mot hverandre.
Sharansky har en enkel test på om at land er fritt: Hvis en person kan gå til torget og framføre sine meninger åpent uten å bli angrepet eller arrestert, er han i et fritt land med menneskerettigheter. Ellers er han i et diktatur.
Tur til USA
Vår kilde er en artikkel Yoav Stern hadde i Jerusalem Post 22. februar. Et par uker før hadde han vært på et foredrag Sharansky holdt i Boston i Kennedy School of Government, arrangert av Harvard University. Den store salen var helt full. Publikum ville høre hva mannen Bush lytter til hadde på hjertet, ikke minst i håp om ved det å forstå Bush bedre. «Denne uken,» skriver Stern, «lå boken som nummer 18 på bestselgerlisten i New York Times». To uker før lå den på 15. plass. Stoffet Stern bringer, er dels fra boken, dels fra foredraget.
På en fire-dagers tur i USA traff Sharansky Kongress-representanter, ble intervjuet i radio og TV og holdt ulike foredrag.
Egne erfaringer
Sharansky forteller fra 1953, da Stalin døde. Han var da selv 5 år. Hans far fortalte til ham og søsknene at dette var en «god dag for jødene», for Stalin hadde ønsket å foreta en ny runde henrettelser. Stalins død var et mirakel. Men han advarte dem at dette måtte de ikke fortelle noen. Så neste dag var han med i barnehagen og gråt over at «Folkes sol» var død. Fra da av har Sharansky vært oppmerksom på «dobbelt-tenking» i ufrie land. I alle diktaturer er det folk som forstår dette. De kan ikke uttrykke seg fritt fordi de ville skade seg selv ved å gjøre det.
Araberne og Israel
Sharansky kritiserer ikke minst de arabiske og muslimske statene. Han mener at herskerne i disse landene retter massenes vrede mot Israel for å bevare sine egne regimer.
Han gir Egypt som eksempel. Det er langt fra noe demokrati. Men det har tjent mye på fred med Israel [ikke minst store bevilgninger fra USA]. Men da Israel ikke lenger var fiende, ble det behov for et nytt fiendebilde. Resultatet er at Egypt i dag er et av de landene hvor det lages mest antisemittisk propaganda på TV og på trykk. De går ikke en gang av veien for å utgi Zions vises protokoller. Se også artikkelen Gamle løgner gir nytt jødehat.
Også regimet i Saudi-Arabia sprer ekstrem islamisme (wahabbisme) for å bevare sin egen stabilitet.
Arabisk kritikk
Sharanskys bok møter selvsagt også kritikk, ikke minst i Egypt. Washington-korrespondenten for Al-Ahram, den ledende avisen i Egypt, har skrevet flere artikler om boken. Han mener at boken er meget farlig, spesielt siden Bush blir påvirket av den. Sharansky sier at han er glad for kritikken, for den sprer kjenneskapet til hans tanker. Stern skriver at det man ikke finner i reportasjene i Al-Ahram, er noen form for selvkritikk. Man drøfter ikke seriøst om det kunne tenkes at noen av Sharanskys argumenter faktisk kunne passe på Egypt.
Også møtelederen under foredraget Stern var på mener at livet nok kan være mer komplisert enn boken gir uttrykk for. For eksempel har det nylig vært store demonstrasjoner mot regjeringen både i Egypt og Libanon.
På møtet spurte en kvinne om den amerikanske regjeringen bør bryte med israelerne siden de «behandler palestinerne så tyrannisk». Sharansky svarte at hvis palestinerne blir demokratiske, vil det meste ordne seg.