Siden 7. oktober-massakren har israelske myndigheter opprettholdt strenge innreiserestriksjoner for palestinske arbeidere fra Vestbredden.
Før krigen utgjorde palestinske pendlere en sentral del av arbeidsstyrken i Israel. Omkring 150.000 palestinere arbeidet jevnlig i landet, hvorav over 90.000 var lovlig registrert, primært innenfor bygg- og anleggsbransjen.
Også fra Gazastripen var det mange som jobbet i Israel. Ett år før 7. oktober-massakren ble antallet arbeidstillatelser til palestinere fra Gaza økt til 17.000.
I dag er antallet palestinske arbeidere redusert til rundt 20.000, i hovedsak begrenset til arbeid på essensielle israelske virksomheter og lokalsamfunn inne på Vestbredden. Ingen palestinere fra Gaza har lenger arbeidstillatelse i Israel.
For å forhindre en fullstendig stans i viktige næringer har myndighetene tilrettelagt for en kraftig økning i tilstrømningen av internasjonal arbeidskraft. Totalt oppholder det seg nå rundt 250.000 utenlandske arbeidere i Israel, et tall som omfatter både lovlig registrerte og uregistrerte arbeidstakere.
I tillegg til den etablerte bruken av utenlandsk arbeidskraft innenfor bygg, anlegg og landbruk, foreligger det planer om å utvide ordningene ytterligere. Regjeringen planlegger å hente inn 50.000 nye utenlandske arbeidstakere til varehandelen og tjenestesektoren for å dekke opp for mangel på arbeidskraft.
For å regulere den høye tilstrømningen vedtok den israelske regjeringen i mai 2024 for første gang et offisielt tak på antall utenlandske arbeidstakere. Kvoten ble satt til 3,3 prosent av Israels samlede befolkning, noe som tilsvarer rundt 330.000 personer.
Omstillingen representerer et varig skifte i sammensetningen av det israelske arbeidsmarkedet, hvor dagpendlende palestinsk arbeidskraft i stor grad erstattes av internasjonale arbeidstakere med lengre oppholdsperioder.
Lite tyder på at de palestinske arbeiderne vil returnere med det første.
En av utfordringene med arbeidsinnvandringen er etterspørselen etter boliger. Arbeidsgivere er forpliktet til å stille tilfredsstillende boforhold til rådighet for sine utenlandske ansatte. Boligmarkedet i Israel var allerede før den store arbeidsinnvandringen svært trangt.
Mangelen på boliger har gjort at enkelte utenlandske arbeidere ikke har fått de boforhold de har krav på. Myndighetene fører tilsyn med arbeidsgiverne, for å sikre at de utenlandske arbeiderne får de leveforholdene de har krav på.
Israelske myndigheter sier at de fleste arbeidsgivere følger reglene, men at de også har avdekket noen som ikke leverer de boforhold de er forpliktet til.
Den største andelen av fremmedarbeidere kommer fra Thailand (26,5%), mens den nest største andelen kommer fra India (21,7%). I tillegg kommer det mange fra Kina (11,8%), Sri Lanka (11,2%), Filippinene (9,5%) og Usbekistan (8,9%).
– Her tjener de fem til seks ganger så mye som gjennomsnittslønnen i hjemlandene sine. De kommer til Israel med ett eneste mål – å tjene penger til familien. De sender 80 prosent av lønnen hjem, skaper ingen problemer og anses som svært gode arbeidstakere, sier Yoki Moshonov, som driver et selskap som tilbyr tjenester til utenlandske arbeidere i Israel.
