Israel er for øyeblikket i en særdeles vanskelig situasjon. Terror fra Gaza har rammet Sør-Israel og drept ti personer. Seks personer ble drept i terrorangrep mot sivile kjøretøy nær Eilat torsdag 18. august, to medlemmer av sikkerhetsstyrkene ble drept i kamp med terroristene og to sivile er drept i ulike rakettangrep den siste uken.
Samtidig skal FN neste måned behandle en resolusjon med anerkjennelse til en palestinsk stat. Israel er avhengig av å sikre støtte fra så mange land som mulig. En større militær operasjon på Gaza-stripen for å ødelegge terrorens infrastruktur, vil kunne få nasjonens sympatisører internasjonalt i den saken til å snu. Store israelske forsvarsoperasjoner blir som kjent ikke møtt med stor forståelse av verdenssamfunnet.
Regjeringen forsiktige
Så hva skal Israel prioritere? Langvarig sikkerhet eller en kortvarig, men svært viktig, støtte fra sentrale deler av det internasjonale samfunn?
Israels regjering har valgt å være tilbakeholdne i sine svar på terror- og rakettangrepene som har rammet Midtøstens demokrati. IAF har aksjonert mot enkelte strategiske mål på Gaza, først og fremst terrorlederne i organisasjonen PRC, men ingen større operasjon er satt i gang.
I Israel raser debatten om regjeringen har tatt det riktige valg. Hanoch Daum og Yoram Ettinger, som begge tilhører høyresiden i Israel, ser ulikt på saken. Daum er forfatter og skribent i Israels største tabloidavis Yedioth Aharonoth. Ettinger er pensjonert USA-ambassadør og generalkonsul i Houston, Texas. Han har ledet regjeringens pressekontor i Jerusalem og er en ofte brukt foreleser rundt temaer som amerikansk politikk og situasjonen i Midtøsten.
Daum begynner med å påpeke «maktens grenser». «All teknologi i verden» og IDFs militære overlegenhet kunne ikke hindre soldater i å bli utsatt for flere bakholdsangrep under torsdagens terroranslag i Sør-Israel.
– Når folk skyter på hverandre vil vi se tap på begge sider. Alltid. Det er nettopp derfor at Israel må ta sikte på å holde seg unna slike situasjoner så langt det er mulig, forklarer han.
Ville høstet internasjonal kritikk
Det siste Israel trenger akkurat nå, er at hele den arabiske verden samler seg imot dem. Et slikt scenario er svært sannsynlig skulle Israel invadere Gaza, mener skribenten. En bakkeoperasjon på nåværende tidspunkt ville gjøre egypterne rasende. Det ville dessuten gjøre det umulig å få frigjort den kidnappede soldaten Gilad Shalit og føre til kraftig internasjonal kritikk. Det er det siste Israel trenger nå på et avgjørende tidspunkt, rett før FN skal stemme over en palestinsk stat og PA trolig vil erklære et uavhengig Palestina.
Hva kan Israel tjene på en bakkeoperasjon på Gaza-stripen? spør Daum seg. Han mener luftaksjoner allerede har vist seg å være den mest effektive måten å skape avskrekningseffekt mot terroren på.
Israel må svare med hard hånd på all terror, presiserer han. Men det vil alltid finnes enkeltpersoner som kan avfyre en rakett og deretter gjemme seg blant sivilbefolkningen. Selv etter en bakkeinvasjon. En slik storoffensiv vil uansett bare være å gå i fellen som terrorgruppene forsøker å fange Israel i, mener forfatteren.
Må fjerne roten
Ettinger, som skriver i Israel Hayom, Israels største avis, mener Israel ikke bare burde tenke på å «avskrekke» terrorgruppene. IDF burde fjerne selve roten til terroren, slik at angrep aldri inntreffer i utgangspunktet, mener han.
Den mest effektive måten å bekjempe terror, både militært, økonomisk og moralsk, er gjennom en «omfattende, bestemt, vedvarende, ikke-proporsjonal bakkeoffensiv som fjerner problemet med roten». Han ønsker seg en aksjon som kan utrydde terrorens infrastruktur og kapasitet, og bringe fienden til sine knær.
En slik nedkjemping av terroren krever en militær seier, ikke en fredsavtale med terroren selv, slik han mener Israels regjering nå har gått inn for. «Vi må dra terroren opp ved roten, ikke bare stanse den,» skriver den tidligere diplomaten.
Evig voldssirkel
Ifølge Ettinger vil ethvert svar på terror som ikke knekker ideologien og alle terrorens ulike støtter, få terroristene til å føle seg trygge på at de «er immune mot å bli utryddet». Det vil gi dem håp, ikke ta det fra dem.
Begrensede operasjoner skaper en evig sirkel av vold, mener Ettinger. De forsiktige israelske motaksjonene etter angrep skaper større oppslutning for terroren hos palestinerne. Et demokratisk samfunn vil begynne å tro på tanken om at det ikke finnes noen militær løsning på terror, som igjen svekker Israels militære overlegenhet, tror han.
90 prosent mindre terror
Terror kan nedkjempes militært, mener Ettinger. Etter at IDF tok kontroll over kjerneområdene for den palestinske terroren i 2002, som Beit Jalla, Betlehem, Hebron, Ramallah, Jenin og Nablus, sank antallet anslag mot Israel med 90 prosent. Denne løsningen mener han er bedre enn sikkerhetsgjerdet som nå er reist rundt Vestbredden.
Desto mer defensive Israel blir, desto mer offensiv og modig blir den palestinske terroren, argumenterer Ettinger. Ikke minst synker israelernes tro på regjeringens evne til å håndtere den nasjonale sikkerheten.
Han peker på Oslo-avtalen fra 1993 som eksempel. Den såkalte fredsprosessen som fulgte har trigget mer hat, terror og mangel på samarbeidsvilje på palestinsk side enn årene før avtalen ble signert. De femten årene før signeringen ble 250 israelere drept av palestinsk terror. I de 18 årene etter har over 2000 innbyggere mistet sine liv.
For å tilfredsstille verdenssamfunnet
Israels tilbakeholdenhet skyldes først og fremst at regjeringen vil tilfredsstille den internasjonale opinionen, mener Ettinger. Personlig mener han det er fryktelig feil å la diplomatiske forhold styre politikken i stedet for nasjonal sikkerhet. Det er korttenkt og gir en falsk trygghetsfølelse, skriver han. Tilbakeholdenhet vil alltid undergrave Israels langsiktige strategiske interesser. Det vil også på lengre sikt føre til større press på staten, radikalisere palestinerne og føre regionen lengre og lengre bort fra fred.
Israel burde ta kontroll over områdene hvor terroren fødes og dyrkes. Det ville styrket Israels overlegenhet, etterretningen og muligheter til å stanse terroren før den inntreffer. Det ville ødelagt palestinernes muligheter til å tilby hatutdanning mot jøder og Israel. Det ville gjort det vanskeligere for dem å oppmuntre til vold, rekruttere og trene terrorister, planlegge angrep, samt smugle militære varer. Kanskje ville det redusert terroren med så mye som 90 prosent, skriver Ettinger til slutt.
