Gilad Shalit ble satt fri fra sitt fangenskap hos Hamas i Gaza i bytte for over tusen palestinske fanger. Noen av dem er terrorister som har drept et stort antall sivile israelere. Siden har det pågått en debatt i Israel. De fleste er glade på vegne av familien Shalit. Men det er meget betenkelig at hundrevis av farlige fanger skal settes fri i bytte for én israeler. Noen av de løslatte sier tydelig at de vil fortsette sitt dødelige virke når de nå er på frifot.
Guy Bechor er journalist i den israelske storavisen Yediot Aharonot. På deres engelske nettsted, ynetnews.com, la han 28. oktober 2011 ut en artikkel med forslag om hvordan Israel kan takle dilemmaet på en bedre måte. Her er, fritt gjengitt, noen av hans synspunkter.
Forhandlingene
Problemet er at forhandlinger foregår på en måte som gir motparten mulighet for å skru prisen kraftig opp. Forhandlingene foregår mens den israelske fangens familie og venner utsetter den israelske regjering for et kraftig press for å få ham frigitt nærmest uansett kostnader. Til slutt kommer et avtaleutkast. Da skal statsministeren si ja eller nei. Det er et massivt press fra media og opinionen, som har sympati med den bortførte og hans familie. På følelsesmessig grunnlag går han gjerne mye lenger enn han egentlig burde i å frigi terrorister for å få satt fri en fanget israeler.
Systemet slik det har vært er en stor oppmuntring til terroristene om å fortsette å bortføre israelere i alminnelighet og israelske soldater i særdeleshet.
Det kan ikke fortsette slik, mener Bechor.
En lov
Han mener at Israel må forandre spillets regler ved å vedta en lov om bortføringer. Der må det være klare begrensninger.
Den ordningen som har vært, gir et altfor stort press på én enkelt person, statsministeren, som i siste omgang sier ja eller nei til utkast. Bechor forslår at enhver utleveringsavtale må godkjennes av Knesset med støtte fra minst 80 av de 120 representantene for at avtalen skal være gyldig. Da vet Hamas og Hizbollah at de ikke kan kreve for mye. Avstemningen om dette i Knesset må være hemmelig, slik at den enkelte representanten kan stemme slik han eller hun egentlig mener, ikke etter et offentlig press.
Når en terrorist blir satt fri i en fangeutveksling, og så gjenopptar terroren og blir arrestert på nytt, må det ikke være mulig å frigi vedkommende før soningstida er ute. Da må man ha forspilt sin sjanse.
