Kom til MIFF Forum

NRK oppmuntret til politisk kamp mot den jødiske staten! Send din klage og bli medlem av MIFF i protest!

Israelsk firebarnsmor snakker om livet i Israels glemte krigssone

Flammer truer den israelske byen Kiryat Shmona ved grensen mot Libanon 3. juni 2024. (Foto: Flash90)
I ni måneder har den israelske byen Kiryat Shmonah vært en spøkelsesby. Byens innbyggere har blitt drevet fra hjemmene sine av massive rakettangrep fra Libanon. Mens verden har glemt det nordlige Israel, forteller en israelsk firebarnsmor hvordan hun strever med å opprettholde et minstemål av normalitet i en unormal tid.

Siden massakren mot Israel 7. oktober har Nord-Israel vært utsatt for massive rakettangrep fra Libanon.

Verste rakettangrep siden massakren mot Israel, som MIFF meldte tidligere i dag, har terrororganisasjonen Hizbollah angrepet Israel med mer enn 20 droner samt 200 raketter og missiler. Dagens angrep er de verste siden flere tusen terrorister stormet inn i Israel fra Hamas-kontrollerte Gaza 7. oktober 2023, og begikk den verste massakren på jøder siden Holocaust.

Israels glemte krigssone, bare den siste uken har terrororganisasjonen Hizbollah angrepet Nord-Israel med mer enn 300 raketter som har kostet 5 israelske liv og mange sårede, men det har ikke skapt overskrifter i internasjonale medier. Over 70 000 israelere har blitt flyktninger i sitt eget land, og det er ikke kjent når de kan reise hjem. Alle diplomatiske forsøk på å trappe ned spenningen har mislyktes, og det israelske forsvaret (IDF) har slått tilbake flere infiltrasjonsforsøk langs Libanon-grensen, skriver Israel Hayom.

Hizbollah blir styrket i Libanon og FNs midlertidige styrke i Libanon (UNIFIL) har ikke stoppet Hizbollahs forskansning langs grensen.

Kiryat Shmonah – en glemt spøkelsesby nær Libanon, i ni måneder har den en gang så blomstrende og livlige byen vært en spøkelsesby, dens innbyggere drevet fra hjemmene sine av gjentatte Hizbollah-angrep. Midt i et liv med kaos og usikkerhet, er historien om Dr. Aviva Zrihan Weitzman.

Aviva har en Ph.D. i sosialt arbeid og har viet sin karriere til å hjelpe samfunnet hennes som sosialarbeider, lærer og forsker. Siden 2009 har hun undervist ved Institutt for sosialt arbeid ved Tel-Hai College, hvor hun spiller en avgjørende rolle i å utdanne neste generasjon sosialarbeidere og fremme samarbeid med regionens befolkning gjennom studentfelttrening, veiledning og felles samfunnsprosjekter.

Aviva sier: – Jeg gjør det jeg gjør fordi jeg mener at i akutte krisesituasjoner må vi fortsette å handle uten å få panikk. Siden massakren 7. oktober har jeg gjort alt fra matlogistikk til å finne bolig til familier. Før massakren 7. oktober var jeg fokusert på å forbedre livene til folk i lokalsamfunnet mitt, så da massakren rammet oss, var jeg klar til å handle.

Aviva koordinerer blant annet frivillig innsats som har blitt en redningsplanke for innbyggerne i Nord-Israel. Med sin kunnskap om implikasjonene av vold i hjemmet, stress, traumer og motstandskraft forstår hun beboernes behov: – Jeg elsker nærmiljøet mitt og ble her etter at søsknene mine forlot området. Det er en del av mitt DNA å kjempe videre – også under krig.

En familie uten hjem, Aviva er en mor til fire. I ni måneder har hun slitt med å opprettholde et visst utseende av normalitet i en unormal tid. I ni måneder har familien bodd på et hotellrom i Tel Aviv og Aviva kan se konsekvensene for barna hennes. Hun sier: – Min eldste sønn har fullført sin IDF-militærtjeneste og så forferdelige ting i Gaza. Nå vil han reise til utlandet for å komme vekk fra det hele. Når han kommer hjem, vil han gå tilbake til kampene som IDF-reservist. Som mor tør jeg ikke tenke på at sønnen min kan ende opp med å kjempe mot Hizbollah i bakgården vår.

Den glemte krigssonen, siden massakren av Hamas-kontrollert Gaza mot Sør-Israel 7. oktober, har Nord-Israel vært utsatt for mer enn 7400 rakett-/drone-/missil- og artilleriangrep fra Libanon. Aviva frykter at Kiryat Shmonah ennå ikke har sett det verste i en verden der lidelsene til innbyggerne ikke rammer forsidene til internasjonale medier. Nord-Israel er et lappeteppe av samfunn med jøder, muslimer, kristne, drusere og beduiner. De bor spredt i landsbyer, kibbutsim og byer. Aviva mener mangfoldet blant innbyggerne, som bør være en styrke, gjør det vanskelig å møte alles behov.

Aviva og naboene hennes trenger å reise hjem så raskt som mulig, og føler ikke at bekymringene deres og frykten blir hørt. Beboernes bekymring blir ikke mindre av at det ikke er kjent når de kan reise hjem og livet i området kan komme tilbake.

Gislene i Gaza har blitt et symbol på Israels kollektive smerte, under massakren 7. oktober ble rundt 250 babyer, barn, kvinner, eldre og menn kidnappet av væpnede terrorister til Gaza. Noen av dem ble løslatt mot at Israel løslot flere hundre terrorister dømt for alvorlige terrorangrep. I tillegg har Israel reddet få gisler fra Hamas-enklaven og flere gisler ble funnet drept i Gaza. Det er ikke kjent hvor mange av de resterende 120 gislene som er i live. Forumet for gisler og savnede familier jobber utrettelig for å bringe gislene hjem og støtte familiene deres.

Aviva jobber både for å få gislene hjem og for å gi innbyggerne i Nord-Israel sikkerhet tilbake. Siden massakren har hun blitt mer kritisk til Israels politiske ledelse. Hun sier: – Uansett hvem vi er og hvor vi bor i Israel, har vi alle samme behov for fred og sikkerhet.

Aviva er også bekymret for Israels venstrefløy, som ifølge henne i økende grad legger alt ansvaret på høyrefløyen og dermed tjener Israelhaternes agenda om å legge hele skylden for alt som er galt i verden på Israel og jødiske mennesker.

Siden massakren 7. oktober har Aviva hjulpet eldre, funksjonshemmede og soldater i Nord-Israel. Familien hennes tilberedte tusenvis av måltider til soldatene, sørget for forsyninger og kjempet for å hjelpe innbyggerne i Kiryat Shmonah og nærliggende byer.

Verden har glemt Nord-Israel, mens Gaza har dominert medienes forsider, har de israelske innbyggerne i Nord-Israel blitt glemt. Internasjonale medier har ikke hatt det travelt med å vise innbyggernes lidelser, etter ni måneder borte fra deres hjem, massive rakettangrep fra Libanon eller skogbrannene som har herjet i naturen, står i sterk kontrast til deres massive dekning av andre konfliktsoner. Hvorfor har verden glemt krigssonen i det nordlige Israel?

Avivas historie er Israels historie, Israel er bare på størrelse med gamle Hedmark fylke og bor midt i et ekstremt fiendtlig nabolag, hvor fiendene står i kø for å utslette verdens eneste jødiske stat og Midtøstens eneste demokrati der minoriteter har ytringsfrihet og religion. I flere tiår har Israel blitt demonisert av verden, men israelere står fast på sin rett til å leve et trygt liv i landet sitt. På samme måte er Aviva fast bestemt på å leve i trygghet i hjemmet sitt i Nord-Israel. Samtidig er Avivas historie også historien om et lite land med en kompleks blanding av religioner, etnisiteter og politiske holdninger. Midt i Israels mørkeste tider må vi ikke glemme at Israels mangfold er deres største styrke.

Denne artikkelen er skrevet av Rika Sissi Greenberg for miff.dk og tilpasset miff.no av Kjetil Ravn Hansen.

Vis at du protesterer på regjeringens anerkjennelse av fantasistaten «Palestina»

  1. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart