Hovedpersonen i boka er Elie Hobeika. Han er kjent fra flere sammenhenger: Under Israels aksjon i Libanon i 1982 var han etterretningssjef for de kristne falangistene i Libanon, og da ledet han de libanesiske troppene som utførte massakrer av hundrevis av mennesker i flyktningeleirene Sabra og Shattilla – mens området leirene lå i, var under israelsk kontroll. Siden har Hobeika vært minister i den libanesiske regjeringen. Han er en nær venn av diktatoren i Syria, Hafez al Assad. Nå er han parlamentsmedlem og en mulig presidentkandidat.
Forfatteren av boka heter Robert M. Hatem. Han var Hobeikas livvakt i 1970- og 80-åra. Han navngir folk som Hobeika drepte. Blant andre var det ham som stod bak bomben som drepte den valgte, kristne presidenten Bashir Gemayel. Han stod også bak drapet på kristne politikere som Danny Chamoun og Tony Franjieh.
Hatem beskriver de metodene Hobeika brukte, med svindel og utpressing. Han navngir også mange kvinner som Hobeika hadde et forhold til, blant annet kona til en tidligere president.
Hobeika var regnet for å være en alliert av Israel, og han tilbrakte hvetebrødsdagene der. Men ifølge Hatem var han dobbeltagent, og arbeidet egentlig for Syria.
Noen har kommet med spekulasjoner om at Israels daværende forsvarsminister Ariel Sharon på en eller annen måte var med på massakrene i 1982. Men Hatem beskriver Sharons raseri da han fikk vite om massakrene. ”Dere vil betale dyrt for dette,” skal Ariel Sharon ha sagt til Hobeika.
Hobeika truer med å saksøke forlaget, Pride International Inc. Han hevder at det er israelsk etterretning som står bak boka og forsøker å sverte ham. Men det er vel kanskje slikt man må si i en slik situasjon.
