Dette er helt galt. Dersom disse innrømmelsene hadde ført til fred, ville Ehud Barak trolig ha vunnet valget med stor margin. Det israelerne har reagert så sterkt på, er at disse innrømmelsene ikke førte til fred, men til krig.
I tillegg til palestinernes voldsbruk er det to saker som mer enn noen andre har påvirker mange israelere til å stemme på Sharon (noe som ville vært helt utenkelig for et år siden for mange av dem):
a) «Rett til å vende tilbake»: Det er blitt helt klart at palestinerne fastholder fullt ut «retten til å vende tilbake». Det vil si at alle de araberne som flyktet fra det som ble Israel i 1948, og alle deres mange etterkommere, skal ha rett til å vende tilbake til sine gamle eiendommer innenfor dagens Israel.
Israelere har hørt slike krav før. Men mange har trodd at det var et forhandlingsutspill, for det var jo så vanvittig. Selv Yossi Sarid, lederen for Meretz-partiet, sier at det ville være selvmord for Israel å gå med på noe slikt. Det er snakk om 3-5 millioner mennesker som er fiendtlige til Israel i utgangspunktet. – Se artikkelen Rett til å vende tilbake?
Men det viser seg altså at kravet er helt alvorlig ment. Og ikke bare det: De palestinske lederne er til og med villige til å føre krig og bringe sin befolkning i den elendige tilstanden den er nå til støtte for dette kravet, etter at Israel har gjort så store innrømmelser som Barak gjorde. Alle vet at Israel ikke kan gå med på en slik «rett». Summen av dette er at en varig fred mellom et Israel med jødisk flertall og naboene er umulig i overskuelig framtid. Dette har høyresiden i Israel ment hele tiden. Venstresiden har drevet med noe som er avslørt som ønsketenkning. – På den andre siden synes mange at det er greit å ha fått bevist så tydelig hva det dreier seg om.
b) Tempelfjellet: President Bill Clinton foreslo å gi palestinerne full suverenitet over Tempelplassen, siden det var et hellig, muslimsk sted. Som «motytelse» skulle palestinerne skrive under på en erklæring der de anerkjenner at også jødene har tilknytning til stedet, og lover å ikke ødelegge de arkeologiske ruinene av templene som man regner med ligger under plassen.
Dette avviste palestinerne med forakt. De vil ikke skrive under på noe slikt. Mange ganger og i sterke ordelag har de benektet at jødene har noen som helst tilknytning til stedet. Det har aldri vært noe tempel der.
Da det ble klart at det gikk mot tap for Ehud Barak, stilte Arafat i israelsk TV for å forsøke å hjelpe ham. Der sa han at hele Tempelfjellet (Haram a-Sharif) tilhører muslimene. Jødene skulle få be ved Vestmuren («Klagemuren»), men bare i små grupper og ikke på fredager og andre muslimske helligdager, de får ikke ha med seg Torah-ruller til stedet og ikke plassere ut stoler der. Se artikkelenTilbake til «Klagemuren».
I tillegg til denne grenseløse forakten for andres tro og helligdommer, har palestinerne ødelagt Josefs grav og en gammel synagoge i Jeriko, og ført kamper ved Rakels grav.
Denne holdningen fra palestinernes side, en holdning som minner altfor mye om den undertrykkelsen og forakten altfor mange jøder har opplevd i arabiske land og i Europa, har virket sterkt ikke bare på religiøse jøder, men også på mange som ikke har vært spesielt opptatt av religionen.
Dette er hovedgrunnene til det oppsiktsvekkende valgresultatet.
