Avisen har selv hatt sine mistanker til hva som kan ha skjedd. Men nå har journalister, også fra Ha’aretz, har vært inne i leiren. Amira Hass (som er meget kritisk til Israels politikk overfor palestinerne) var der i flere dager.
Det er klart at det var intense kamper, og som i alle kriger skjer det mye som er utrolig trist. Men man er ikke uforsiktig når man fastslår hva som ikke skjedde i Jenin: Det var ingen massakrer der. Det ble ikke gitt noen ordrer fra toppen om systematisk å drepe ubevæpnede mennesker, og det ble ikke gjort noe slikt på lokalt initiativ.
I dagens Israel er det så godt som umulig å dekke over grusomheter. Vitnesbyrd fra offiserer og soldater i Jenin (mange av dem innkalt som reservister for denne operasjonen), og vitnesbyrd fra dem som observerte hva som skjedde, motbeviser påstanden om en massakre.
Kampene var harde, slik man kan vente i så tett befolkede områder. Væpnede palestinere skjøt, sprengte i luften og minela hus og smug.
Gjennom dette måtte de israelske soldatene bruke bulldosere. De led selv store tap, 23 soldater ble drept. Under slike forhold blir også sivile alltid rammet. Det er et sørgelig faktum, men det kan ikke unngås når man kriger under slike forhold.
I enkelte bestemte tilfeller bør det undersøkes om man gjorde alt som var nødvendig for å forhindre sivile tap. Men å erklære at kampene i Jenin var en «massakre», er en grunnløs beskyldning.
Offisielle talsmenn for det palestinske styret (Arafats folk) kom med grunnløse anklager om «henrettelser», og blåste til flammene av hat mot Israel. At internasjonale elementer, inkludert statsledere i Europa, har godtatt denne palestinske versjonen uten spørsmål, er et vitnemål om hvordan de er, om Israels sårbare situasjon og om Sharons negative image.
Så langt vårt referat. Dagen etter handlet lederen om behovet for hjelp til palestinere som er blitt rammet av krigen. Det har vår fulle støtte.
Undersøkelseskommisjon
– Israel har ingenting å skjule, vi vil med glede samarbeide med en undersøkelsesgruppe fra FN, sier en talsmann for statsminister Sharon lørdag 20. april. Det samme sa utenriksminister Shimon Peres til FNs generalsekretær, Kofi Annan. Det er viktig å understreke at statsrådene fra Arbeiderpartiet og fra Likud vurderer denne saken helt likt. Betingelsen for at Israel godtar undersøkelser, er at lederen skal være «profesjonell» [altså person med militær bakgrunn], ikke «politisk». [Men det ble en «politisk» leder likevel.]
Vi synes det er viktig å understreke at dette er krig, og må sammenliknes med andre kriger. Vi er overbevist om at sammenliknet med Frankrikes krigføring (f. eks. i Algerie), USAs krigføring i Irak, Kosovo og Afghanistan og alle andre vestlige lands krigføring kommer Israel meget godt ut av det. For ikke å snakke om når vi sammenlikner med krig arabere imellom, f. eks. da kong Hussein gikk løs på palestinske flyktningeleirer i Jordan i 1970 og drepte kanskje 20.000.
Eller da de ulike partene drepte hverandre i Libanon, og Arafats folk ikke var noe bedre enn noen andre. Eller krigen mellom Irak og Iran.
Det betyr ikke at alt er perfekt ved Israel. Men det betyr at Israel er bedre, ikke verre, enn andre land som er i en lignende situasjon.
Ikke hevn
Denne krigen var ikke hevn for noe. Den var ført for å redusere terroren mot Israel. Det var 125 drepte og hundrevis sårede israelere på en måned, i en kampanje som fortsatte og skulle fortsette. Etter at Israels aksjon begynte, er terroren kraftig redusert. Dersom den kraftige reduksjonen kan vare en tid framover, går det ikke lenge før krigen har spart langt flere liv enn den tok.
Hvordan det skal gå videre, avhenger av mange faktorer. Vi vil komme tilbake til noen av dem etter hvert.
