24. juli stod det en artikkel i Jerusalem Post om byen og jødene der. Den er skrevet av Carlos C. Huerta. Huerta er feltrabbiner i den amerikanske hæren. Hans avdeling er stasjonert i Mosul-området. Innimellom sine plikter som rabbiner har han gjort et arbeid for å forsøke å dokumentere mest mulig av jødisk historie i byen.
Det er ikke en eneste jødisk fastboende i Mosul nå, og har neppe vært det på over 50 år. Men slik har det ikke alltid vært. I byen ligger angivelig gravene til både profeten Daniel og profeten Jona. Det har derfor vært en hellig by for jødene. Det har også vært framstående rabbinere der, virkelig lærde menn.
Huerta har, når han skriver artikkelen, funnet 6 synagoger, flere skoler og mange jødiske hjem. Den første synagogen fant han nærmest ved en tilfeldighet. Han kom over en bygning hvor halve taket var borte, og hvor det var tykke lag av alle slags avfall, inkludert avføring, over det meste av golvflaten. Men han fant hebraiske skrifttegn der, og innfødte kunne fortelle at det var et hus «der jødene bad». Flere hus har «løven av Juda» tegnet øverst på dørstolpen.
Huerta har ikke funnet noe jødisk gravsted, til tross for at det jo må ha vært et slikt. Noen har fortalt ham at irakerne bygde en hovedvei over den jødiske gravplassen.
Huerta skriver at han føler nærværet av tidligere tiders jøder veldig sterkt. De var handelsfolk, lærere, rabbinere, leger, skreddere osv. Han følte at han så dem da de hastet for å gjøre alt klart for sabbaten, og da de feiret de andre høytidene. Han så barna for seg på skolene og lekte i gatene. Men han hørte også for seg barnas gråt da de ble drept eller jaget bort etter å ha bodd der i årtusener.
Det er mange byer, både i Europa og i de arabiske land, hvor det er få eller ingen jøder igjen, men hvor bygninger har spor etter jødisk liv. I Polen var det over 3 millioner jøder. Etter 2. verdenskrig var det ca. 300.000. Tallene for hvor mange jøder det er i Polen nå, varierer mellom 3.000 og 15.000, det avhenger blant annet av hvordan man definerer «jøde».
I Irak var det ca. 150.000 jøder. Da krigen kom nå i vår, var det ca. 35 igjen. Nå er det sikkert færre.
Så jødene har rikelig erfaring med å flykte og starte på nytt på helt andre steder, i helt andre kulturer, med andre språk osv. Det har skjedd utallige ganger gjennom historien. Men aldri har de satt seg ned og sturt, slik palestinerne har gjort. De har gjort det beste ut av situasjonen.
