Jimmy Carter (USAs president 1977-81) har skrevet en bok med tittelen Palestina: Fred, ikke apartheid. Han skriver der at han mener at Israel på mange måter behandler palestinerne verre enn de hvite behandlet de svarte i Sør-Afrika. Han gir Israel skylden for det meste som er galt.
Dette har, selvsagt, vakt betydelig oppstuss blant mange jøder i USA, ikke minst fordi mange av dem i sin tid stemte på Carter. En gruppe rabbinere i Phoenix (Arizona) bad om å få snakke med Carter. Møtet varte i over en time, og var saklig og respektfullt. Men rabbinerne ble skuffet.
Ikke Israel
Men ikke alt var helt negativt. Carter fortalte rabbinerne at det brennbare ordet «apartheid» ikke var ment på selve Israel. Israel er et levende demokrati. Ordet gjaldt bare Vestbredden og Gaza. Rabbinerne sa at de var «sjokkert» over dette, for det er ingenting i boka som tilsier noen beundring for Israel. Carter lovte å være mer nøye med å gi uttrykk for forskjellen.
Lederen for gruppen, rabbiner Andrew Straus, snakket i telefon med Carter etter samtalen. Han spurte Carter om han mente at palestinerne hadde noe av skylden for at fredsprosessen brøt sammen. Men Carter kunne ikke se noe galt hos palestinerne.
Trakk seg
Kenneth Stein har vært med i styret på Carters senter for menneskerettigheter tilknyttet Emory-universitetet i Atlanta. Han har vært tilknyttet senteret i 23 år. Han trakk seg på grunn av boka. Stein sa at boka er «full av faktafeil, kopiert materiale uten kildeangivelse, overfladisk fremstilling, iøyenfallende utelatelser og deler som rett og slett er oppdiktet».
Hindringer i debatten
Carter sier at i USA kan konflikten mellom Israel og araberne ikke drøftes ordentlig. For Israels venner er så sterke at de som ser ting annerledes, ikke tør stå åpent fram med det. Han påpeker at AIPAC (American Israel Public Affairs Committee) bruker sin «legitime rett» til å øke støtten for Israel i Washington. Men den «overveldende ensidigheten for Israel» som Carter mener finnes i USA, tilskriver han først og fremst «det kristne samfunnet».
Brev
I etterkant av møtet i Phoenix har Carter sendt ut et brev til jødene i USA. Der gjentar han at når han har brukt uttrykket «apartheid», gjelder det ikke selve Israel. Han uttrykker også forståelse for at israelerne er dypt bekymret for terroren «fra noen palestinere», og tror at et flertall av israelerne ønsker fred med naboene.
Ikke rasisme
Carter presiserer også at den «apartheid» som han ser ikke er av samme typen som den som var i Sør-Afrika. Israels «apartheid» bygger ikke på rasisme, men på at et mindretall av israelerne ønsker palestinsk land (jødiske bosetninger). Carter mener at volden skriver seg fra protester mot dette.
Annet
Carter gir uttrykk for at Israel har rett til å eksistere innenfor det han kaller «de lovlig anerkjente grensene fra 1967».
Han nektet å stille til debatt med Alan Dershowitz på Brandeis-universitetet. Dershowitz har skrevet flere bøker for Israel. Carter sa at Dershowitz «vet ingentng om situasjonen».
Kommentar
Det vi som Israels venner først og fremst reagerer på ved Carter (og mange andre), er den dype mangelen på forståelse av at verken Hamas eller mange mer sekulære palestinske organisasjoner er interessert i en fred hvor det også finnes et Israel. Mye av det Carter kritiserer, skyldes en krig Israel er påtvunget, og hvor israelerne ikke ser noen alternativer for selv å kunne ha et land det er godt å bo i. Hvis og når naboene vil ha en varig fred hvor også jødene kan leve i fred i sin egen stat, vil det meste kunne ordne seg.
Kilder: To artikler i Jerusalem Post: Ben Harris den 18. desember og en artikkel fra Associated Press 16. desember 2006.
