I begynnelsen av mai [2001] holdt PLOs leder Jasir Arafat en tale i Pretoria i Sør-Afrika. Der krevde han full kontroll over hele Jerusalem, ikke bare Øst-Jerusalem. Videre krevde han israelsk tilbaketrekning til områder som er langt mindre enn Israel var i de første 19 årene.
Talen har ikke vakt oppsikt i Norge og i vestlige medier. Men det er dessverre ikke unormalt. Mer uventet er det at talen heller ikke er blitt referert i israelske massemedier. Derimot sjokkerte Arafat med denne talen både Hosni Mubarak av Egypt og kong Abdullah av Jordan. De har faktisk begge reagert meget skarpt mot Arafats tale.
I tillegg krevde Arafat også at alle jødiske bosettinger skal rives og at alle jøder som bor i dem skal forvises. Dessuten krevde han at alle arabiske flyktninger med etterkommere skal ha rett til å bosette seg hvor som helst i rest-Israel. Det er det samme som å krevde at også rest-Israel i praksis skal bli arabisk.
Det er ingen grunn til å bli overrasket over at NTB og NRK tier om denne Arafat-talen. Til det er den altfor tydelig uttrykk for det Arafat egentlig tenker. Det er heller ikke grunn til å bli overrasket over at andre vestlige medier tier om den. For de har også gjort seg avhengige av den nyhetsformidlingen som Arafats folk spesialautoriserer for folk i vest. Til sammenligning har vestlige medier holdt akkurat like tett om Arafats tale til Tanzim-lederne for to uker siden. Der sa han at de ikke måtte la seg forvirre av de kommende ukenes økende freds-snakk. For deres oppgave var å fortsette å kjempe mot Israel uansett.
Derimot sjokkerte Arafat med Pretoria-talen sin både president Hosni Mubarak av Egypt og kong Abdullah av Jordan. De skulle begge ha møtt Arafat mandag i denne uken for å drøfte den egyptisk-jordanske fredsavtalen. Men etter at de hadde lest hva Arafat sa i Pretoria, snakket de sammen i telefonen. Begge tolket talen likt. Arafat er ikke reelt interessert i våpenhvile med Israel. I stedet akter han å trappe opp utholdenhetskrigen.
Følgelig avlyste de møtet med Arafat som meningsløst. Men begge var opprørte og rasende på Arafat.
Grunnen til dét skal være at begge har fått alarmerende rapporter fra etterretningssjefene sine. De går ut på at Arafats voldspropaganda har voldsomme virkninger internt i Egypt og Jordan. Militante islamist-bevegelser skaper nå faretruende ny uro i begge land. Mubarak skal ha konfrontert Arafat med dette og forlangte svar på hva Arafat ønsket. Arafat skal ha nektet å svare. I stedet reiste han seg og gikk fra møtet med Mubarak.
Arafats mål, sier pressebyrået Debka, er å skaffe seg en invitasjon til Det Hvite Hus eller å få George W. Bush til Midtøsten. På den måten vil Arafat presse i gang igjen forhandlingene med Israel, samtidig som han selv fritt får fortsette utholdenhetskrigen mot Israel. Det vil for det første destabilisere Sharons samlingsregjering og kanskje felle den. Og for det andre vil det vise hele verden at Arafat greier å kommandere endog både Bill Clinton og George Bush til å danse etter Arafats pipe.
Fra en leder i Dagen 9. mai 2001.