Påsken var engang tiden for anlage mot jødene som barne- og Jesus-mordere. I NRK-regi er juletiden i tre år vært brukt til å anklage Israel.
7.12.2005 begynte NRKs morgenandakt ved dr. theol. Kari Veiteberg: «Det er advent. Eg tenner to lys, eitt for fred og eitt for barnet som skal kome. Denne dagen, den 7. desember 1987 lærte mange av oss eit nytt ord på arabisk. Den første intifadaen begynte i Israel» Så skildrer hun andektig dagens situasjon, med muren: «Som palestinarar ville Josef og Maria aldri nådd fram til Betlehem»
Og den avsluttende salmen, «Rydd vei for Herren», fikk et nytt innhold: Israel, rydd vekk muren for Herren og palestinerne! En kan få følelsen av en politiker-teolog som tenker: «Når eg verjar meg mot Israel, kjempar eg for Herrens sak.» Hitler sa det slik, i Mein Kampf: «Når jeg verger meg mot jødene, kjemper jeg for Herrens verk.»
11.12.2006 fikk vi enda litt advent om Frelserens fiender: I andakten aktualiserte studentprest Anne Inger Naterstad ut fra Lk. 3.10-14, om det å dele og ikke gjøre urett. Døperen ved Jordan viste ikke «at det noen tusen år fram i tid ikke ville bli nok vann til alle … fordi noen tok det med seg hjem, i kanaler og rør. Førte det til sine jorder, til sitt bruk. Men han kjente de som okkuperte, stjal og nektet å dele.»
Det er neppe Syrias irrigasjon presten sikter til.
23.12.2007, «Kvelden før kvelden» var ved paret Petter Nome og Hilde Hummelvoll. Programmet hadde dette innslaget:
Petter Nome: Velkommen hit, Venke Aaretun. I morgen kommer veldig mange av oss til å høre historien om Josef som dro av gårde med sin gravide forlovede fra Nasaret til Betlehem for å innskrives i folkeregisteret. Hva tenker du når du hører denne historien?
Venke Aaretun: Da tenker eg at viss Maria skulle ha dratt i dag frå Nasaret til Betlehem og ho skulle gjennomføra samme reisen som dei palestinske kvinnene, så ville ho møta på mange hindringar. Ho måtte gå lange omvegar på grunn av den ulovleg bygde muren. Ho måtte bli stoppa mange gonger på sjekkpostar. Og det å stå på ein sjekkpost og bli kontrollert av soldatar, det er noke som ikkje gå an forestilla seg før du har opplevd det. Då står kvinnene på ein plass og mennene på ein annan plass. Om du er gravid eller sjuk, så er det ingen hindring for at du skal sleppa igjennom. Så det kan hende at ho Maria måte fø på ein sjekkpost og Josef ikkje fekk vera til stede.
Petter Nome: Du vet hva du snakker om. Du har vært sykepleier for palestinske flyktinger i over tjue år. Du kjenner Gaza og Vetbredden ut og inn omtrent. Og du har også feira jul der. Hvordan er jula i Palestina i dag?
Venke Aaretun: Da eg feira jul, så var det i år 2000. Og da var det veldig flott å feira jul der. Me var oppe på hyrdemarkene, me gjekk og vandra i gatene i Betlehem, og folk hadde pynta heime og i gatene og hadde pynta mest som vi gjer her heima i Norge. Dei hadde juletre, dei hadde pynta heima i husa sine, i gatene og dei besøke familiane sine.
Petter Nome: For i Palestina så lever kristne og muslimer side om side, og noen steder så er det flertall av kristne faktisk.
Venke Aaretun: I Betlehem så er flesteparten kristne. Men viss dei skulle feire jul der i dag, så er det ikke sikkert dei ville ha koma inn i Betlehem. Og eg ville og ha hatt store problem med å koma meg ut på hyrdemarken på grunn av muren. Men palestinerar dei er mange både muslimar og kristne, og dei lever fredeleg i lag, og dei feirar og jul samen.
Hilde Hummelvoll: Du, i Ramalla så ble du kjent med en ung mann som ble født i Betlehem faktisk, og som ble godt kjent gjennom et bilde som ble tatt for tjue år siden av han, og da var han vel ikke mer enn en åtte. Kan du fortelle om han?
Venke Aaretun: Ja, Ramsi han voks opp i ein flytningleir attmed Ramallah, og han blei kjent for å ha kasta stein på det bildet, og det var fordi at han måtte få ut sinne og frustrasjon etter at bestekompisen var vorten drept av israelske soldatar, så det var hans sin måte å få ut og aggresjon og frustrasjon på…
Les mer:
Landsverk kommenterer Kvelden før kvelden-innslaget i et leserbrev i Aftenposten.
