Det israelske statsregnskapet for 2007 endte med et underskudd på bare 0,02 prosent.
Finansdepartementet har presentert foreløpige tall for statsregnskapet for 2007. Økte skatteinntekter, sterk økonomisk vekst og lave statlige utgifter førte til et budsjettunderskudd på kun 0,02 prosent. Dette er et av de laveste underskuddene i Israels snart 60 år lange historie – det aller laveste på over 20 år.
– Tidlige beregninger viser et budsjettunderskudd på 142 millioner kroner, eller 0,02 prosent av BNP, sammenliknet med regjeringens opprinnelige mål på 2,9 prosent av BNP, altså 26,56 milliarder, forklarer finansdepartementet i en offentlig uttalelse.
Høyere inntekter
Inntektene den Kadima-styrte regjeringen skaffet til veie gjennom beskatning, var på 317 milliarder kroner. Denne summen ble 20,6 milliarder høyere enn først budsjettert.
På tross av dette har Israel fortsatt en svært høy statlig utenlandsgjeld, som tilsvarer 82 prosent av bruttonasjonalprodukt. Etter harde innstramminger de siste årene har likevel gjelden sunket drastisk fra toppunktet på 101,7 prosent av BNP i 2003.
Finansdepartementet tror gjeldsprosenten kommer til å synke ytterligere i 2008, til 78,9 prosent. Målet er til slutt å komme innenfor den «magiske» grensen på 60 prosent av BNP, som er gjennomsnittet for OECD-land.
Vil stabilisere økonomien
Et lite uromoment finnes likevel. I desember måned opplevde Israel et budsjettunderskudd på 11,5 milliarder kroner. Det betyr at hele overskuddet som faktisk ble samlet opp i årets første elleve måneder, ble nullet ut i løpet av én.
Men departementet vil se fremover. I 2008 er målet å holde underskuddet innen 1,6 prosent av BNP. De mener det er viktig å stabilisere en israelsk økonomi, som historisk sett har opplevd lange perioder med høye inflasjonsrater. Selv partier innad i regjeringen er kritiske til at ikke mer penger skal brukes på å forbedre skoleverket og minke de sosiale skillene i samfunnet.
Likevel overser ikke budsjettmakerne disse problemene, men vil behandle dem på andre måter. I sin uttalelse forklarer finansdepartementet at det private forbruket ikke skal øke mer enn 1,7 prosent neste år, for å sikre at forbrukerne ikke tar på seg for høye lån.
