I forrige uke la amerikanske diplomater frem en skisse til avklaring av de økonomiske sonene i Middelhavet for Libanon og Israel. Tirsdag ga Libanon si tilbakemelding, og deres krav til endringer blir nå avvist av Israels regjering.
– Israel vil ikke gå på kompromiss med våre sikkerhetsinteresser og økonomiske interesser, sier statsminister Yair Lapid.
Etter at USAs utsending Amos Hochstein hadde fremforhandlet en avtale, har Libanon nå kommet med nye krav som Israel ikke kan godta. Det er særlig to saker hvor partene er uenige, ifølge det israelske kilder oppgir til avisen Ha’aretz.
Israel har etablert en linje med bøyer som går fem kilometer ut i Middelhavet langs det de ser på som grenselinjen i havet. Avtaleutkastet omtaler denne som «status quo», mens Libanon krever at det endres til «de facto». Israelerne frykter at dette vil bety framtidige kamper om grenselinjen i dette området.
Det andre stridsemnet er gassfeltet Kana. Siden i sommer har energiselskapet Energean hatt leteoperasjoner i gang i området. I den foreløpige avtalen skal Israel motta en prosentsats av inntektene fra feltet tilsvarende den del av feltet som blir liggende i israelsk økonomisk sone. Det er uklart hvor store mengder naturgass det er i feltet, skriver Jerusalem Post.
Amerikanernes avtaleutkast sier at Israel skal forholde seg kun til operasjonsselskapet på feltet, men Beirut krever også en rolle for Libanons regjering.
Hva som nå kommer til å skje med avtalen er uavklart. Noen israelere mener at det fortsatt er mulig å forhandle med libaneserne.
Likud-leder Benjamin Netanyahu gikk hardt ut mot avtaleutkastet tidligere i denne uken. Han tar nå ære for at Lapid-regjeringe har reservert seg for de siste libanesiske kravene. Dermed blir også spillet om avtalen en del av den israelske valgkampen før Knesset-valget 1. november.
