Under en militær hjelpepakke, som ble forhandlet frem under Obama-administrasjonen i 2016, mottar Israel rundt 38 milliarder kroner årlig av USA. Dette er i hovedsak i form av subsidier til kjøp av amerikanskproduserte våpen.
Denne årlige støtten til Israel har skapt debatt og konflikter i begge de politiske fløyene i USA. De siste årene har motstanden mot støtten økt innad i MAGA-bevegelsen til USAs president Donald Trump. De er imot å bruke store pengesummer på andre land og mener Israel kan finansiere seg selv.
Samtidig har den militære støtten også vært viktig for USA. Ikke bare går pengene til å finansiere amerikanske arbeidsplasser, men fordi Israels bruk av våpnene har vist at de er effektive i strid. For eksempel har Israels prestasjoner med jagerflyet F-35 gjort det mer attraktivt for kunder over hele verden.
Men den økende isolasjonismen blant Trumps base, i tillegg til et ønske om å få en mer uavhengig våpenindustri, gjør at Israel ønsker å avslutte militærhjelpen i løpet av et tiår. Det sier Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han sier det ikke vil være aktuelt å søke om full fornyelse av dagens støtte når USA og Israel skal forhandle om en ny militærpakke for 2028.
– Jeg ønsker å trappe ned militærhjelpen i løpet av de neste ti årene. Vi ønsker å bli så uavhengige som mulig, sier Netanyahu til The Economist.
Han understreker at han ønsker å trappe det ned til null kroner. Den amerikanske senatoren Lindsey Graham, som leder en komité som fører tilsyn med militærhjelpen, ønsker kunngjøringen til Netanyahu velkommen.
– Hjelpen vi har gitt til Israel har vært en god investering for å holde IDF sterke, dele teknologi og gjøre militæret deres mer kapabelt – som er en fordel for USA. Tilsynelatende er det et ønske fra Israel om å endre den dynamikken fordi de har en blomstrende økonomi, sier Graham.
At Netanyahu nå ønsker å avslutte militærhjelpen helt er en drastisk endring i forhold til hva som ble rapportert i november. Da skrev nettstedet Axios at Israel ikke bare ønsket å fornye hjelpepakken fra USA, men at de ønsket å utvide den til 20 år.
Ifølge Axios, som siterte både israelske og amerikanske tjenestemenn, var forhandlingene tøffe på grunn av den økende isolasjonismen blant Trumps base. Påstandene som kom frem i Axios ble den gangen avvist av Netanyahu.
Den militære støtten til Israel har pågått i flere tiår og stammer tilbake fra våpenhvilen mellom Israel og Egypt i 1979. USA forpliktet seg til å gi militær bistand til både Israel og Egypt mot at landene inngikk en våpenhvile.
Det var den gangen den første fredsavtalen mellom Israel og et arabisk land.
Tidligere utgjorde den amerikanske støtten en betydelig del av Israels militær utgifter, men andelen har de siste årene sunket betraktelig etter hvert som Israels økonomi har blomstret.
I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget 290 milliarder kroner til Forsvarsdepartementet, av et forsvarsbudsjett på totalt 370 milliarder kroner.
Flere israelske analytikere mener det vil være riktig av Israel å avslutte støtten fra USA. Ikke bare gjør støtten at USA kan få for mye innflytelse på israelske avgjørelser, men den legger også begrensninger på Israels egen våpenindustri.
Økonomiske anslag viser at USA får mye igjen for pengene de bruker på Israel, siden midlene er øremerket for bruk i USA. Et konservativt anslag er at de 38 milliardene som USA bevilger skaper verdier for over 80 milliarder kroner.
Andre mener at støtten og samarbeidet skaper ringvirkninger for den amerikanske økonomien som tilsvarer nesten 500 milliarder kroner.
