Den israelske høyresiden snakker med stadig høyere stemme om å annektere hele eller deler av Vestbredden. Dersom Israel annekterer hele Judea og Samaria vil det komme krav om å gi palestinerne i området stemmerett til Knesset. Hva vil da skje med sammensetningen av Israels nasjonalforsamling?
I svaret er det åpenbart mange usikkerhetsfaktorer. Hvor mange palestinere vil delta? Vil arabiske partier ha en fellesliste, eller miste representasjon ved at småpartier kommer under sperregrensen? Hvor mange palestinere kommer til å stemme på jødiske partier? Og vil jøder i Israel stemme annerledes dersom palestinerne på Vestbredden får stemmerett til Knesset?
En av de aller største usikkerhetsfaktorene er hvor mange palestinere som bor på Vestbredden. Israelerne som ivrer mest for annektering tror det er betydelig under 2 millioner, kanskje ned mot 1,5 millioner. De tror også at få palestinere vil velge å søke statsborgerskap som gir stemmerett. Statistisk sentralbyrå til palestinske myndigheter, på sin side, anslo i 2016 at det bodde 2,9 millioner palestinere på Vestbredden.
Når den israelske avisen Ha’aretz presenterer mulige ulike utfall av hva som vil skje, bruker de et anslag på 2,5 millioner palestinere på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.
Slik ser Knesset ut nå, etter siste valg.
Dersom 40 prosent av palestinerne på Vestbredden og Øst-Jerusalem deltok, og 95 prosent av dem stemte på arabiske parti, ville den israelske høyresiden bli svekket fra 55 til 48 mandater. Selv ikke med Avigdor Liebermans parti (Israel Beiteinu), som har sittet på gjerdet etter de to siste valgene, kunne høyresiden fått flertall. Sentrum-venstrepartiet Kahol Lavan kunne skapt flertall med venstrepartiene og de arabiske partiene.
Dersom 60 prosent av palestinerne på Vestbredden og Øst-Jerusalem deltok, ville Israels største parti kunne bli arabisk. Den israelske høyresiden ville bli svekket fra 55 til 45 mandater.
Disse tallene viser hvorfor mange israelere, også på høyresiden, er skeptisk til å annektere hele Vestbredden.
