Den israelske høyresiden snakker med stadig høyere stemme om
å annektere hele eller deler av Vestbredden. Dersom Israel annekterer hele Judea
og Samaria vil det komme krav om å gi palestinerne i området stemmerett til
Knesset. Hva vil da skje med sammensetningen av Israels nasjonalforsamling?
I svaret er det åpenbart mange usikkerhetsfaktorer. Hvor
mange palestinere vil delta? Vil arabiske partier ha en fellesliste, eller
miste representasjon ved at småpartier kommer under sperregrensen? Hvor mange palestinere
kommer til å stemme på jødiske partier? Og vil jøder i Israel stemme annerledes
dersom palestinerne på Vestbredden får stemmerett til Knesset?
En av de aller største usikkerhetsfaktorene er hvor mange
palestinere som bor på Vestbredden. Israelerne som ivrer mest for annektering
tror det er betydelig under 2 millioner, kanskje ned mot 1,5 millioner. De tror
også at få palestinere vil velge å søke statsborgerskap som gir stemmerett. Statistisk
sentralbyrå til palestinske myndigheter, på sin side, anslo i 2016 at det
bodde 2,9 millioner palestinere på Vestbredden.
Når den israelske avisen
Ha’aretz presenterer mulige ulike utfall av hva som vil skje, bruker de et
anslag på 2,5 millioner palestinere på Vestbredden og i Øst-Jerusalem.
Slik ser Knesset ut nå, etter siste valg.

Dersom 40 prosent av palestinerne på Vestbredden og Øst-Jerusalem deltok, og 95 prosent av dem stemte på arabiske parti, ville den israelske høyresiden bli svekket fra 55 til 48 mandater. Selv ikke med Avigdor Liebermans parti (Israel Beiteinu), som har sittet på gjerdet etter de to siste valgene, kunne høyresiden fått flertall. Sentrum-venstrepartiet Kahol Lavan kunne skapt flertall med venstrepartiene og de arabiske partiene.

Dersom 60 prosent av palestinerne på Vestbredden og Øst-Jerusalem deltok, ville Israels største parti kunne bli arabisk. Den israelske høyresiden ville bli svekket fra 55 til 45 mandater.

Disse tallene viser hvorfor mange israelere, også på høyresiden,
er skeptisk til å annektere hele Vestbredden.










