Shaul Arieli var en av de fremste forhandlerne bak Genève-initiativet for en tostatsløsning i 2003. Totstatsløsningen lar seg fortsatt realisere, påpekte han i den venstreorienterte avisen Ha’aretz 31. desember 2016. MIFF gjenga flere av hans viktige fakta i artikkelen Stakkars Stanghelle!
Nå har Arieli skrevet en ny artikkel som beskriver og illustrerer hva en annektering av Jordan-dalen vil bety. Vi gjengir noen av de viktigste opplysningene.
Delene av Jordan-dalen som statsminister Benjamin Netanyahu sa i valgkampen at han vil annektere (noen mener at det bare var et valgløfte han aldri har tenkt å innfri) utgjør et areal på om lag 1200 kvadratkilometer, eller 20,5 prosent av Vestbredden.
23 prosent av dette området er privateid palestinsk land. Trump-planen ber Israel forhandle med palestinerne for å sikre at nåværende landbruksvirksomhet eid eller kontrollert av palestinere kan fortsette uten forstyrrelser eller diskriminering. Arieli frykter at Israel kommer til å ekspropriere deler av privat eid palestinsk jord, slik det har skjedd i Øst-Jerusalem.
Privateid palestinsk jord i Jordan-dalen er syv ganger større enn privateid palestinsk jord vest for sikkerhetsbarrieren. Dersom Jordan-dalen etter hvert også blir beskyttet av gjerder, vil det kunne bli tilsvarende konflikt om land, porter og tilgang som det har vært knyttet til sikkerhetsbarrieren vest på Vestbredden.
Det er tolv palestinske landsbyer med 13.500 innbyggere i området som Netanyahu sier han vil annektere. Israel må dermed ta over ansvaret for servicetjenester til disse innbyggerne som i dag er under sivil myndighet av palestinske selvstyremyndigheter. Israel er ikke klar for dette, hevder Arieli.
Jeriko vil bli en palestinsk enklave inne i israelske Jordan-dalen. Denne enklaven dekker omkring 70 kvadratkilometer (tilsvarende arealet til Sola kommune) og har om lag 43.000 palestinske innbyggere. All trafikk inn og ut av byen vil måtte gå gjennom israelske kontrollposter. Arieli forventer at byen vil bli økonomisk svekket.
En anneksjon vil skape en ny 200 kilometers grense mellom Jordan-dalen og resten av Vestbredden. Dette tilsvarer lengden på Israels grense med Egypt. I tillegg kommer en nesten 60 kilometers grense mot Jeriko-enklaven. Dette er nesten som Israels grense mot Gaza. Så lenge det ikke er gjerder i grensene vil jakten på terrorister og illegale arbeidere starte, skriver Arieli.
Jordan-dalen har viktige transportårer. Hva vil skje dersom disse blir fjernet fra det palestinske transportnettverket? Hvordan vil Israel takle sikkerhetsutfordringen når palestinere på Vestbredden skal ta seg gjennom Jordan-dalen og inn i Jordan?
Det er 28 små israelske bosetninger i Jordan-dalen, med kun 13.600 innbyggere. De dyrker mindre enn 81 kvadratkilometer på land de ikke selv eier, ifølge Arieli. Gjennomsnittsalderen i bosetningene er høy, siden de ble etablert i den første bølgen av bosetninger etter Seksdagerskrigen i 1967.
Arieli mener det ikke har skjedd noe som krever at Israel skal annektere Jordan-dalen nå. Sikkerhetstrusselen på den østlige grensen er lav, men etter en annektering vil utfordringen for det israelske forsvaret øke betydelig. De må sikre grenser og kontrollposter, følge palestinere som kommer inn på israelsk område og organisere tilgang for palestinske bønder. Sikkerhetsutfordringen kan også bli mye større overfor Jordan.
Arieli mener målet med en annektering er å annullere Oslo-avtalene og ødelegge sjansene for en tostatsløsning. «Det er åpenbart at deres ønske er å drive palestinerne østover til Jordan på et passende tidspunkt, og oppfylle deres messianske ultra-nasjonalistiske drøm. Med ordene til Naftali Bennett, er målet ‘å gjøre Judea og Samaria del av det suverene Israel’,» skriver Arieli. Han frykter det vil ødelegge den sionistiske visjonen om en jødisk stat og at det viktigste grunnlaget for amerikansk Midtøsten-politikk (fredsavtalene mellom Israel og Egypt og Israel og Jordan) blir undergravd.
