Det er mange argumenter imot Israels planlagte annektering av Jordan-dalen og bosetningene på Vestbredden. Hvis de potensielle kostnadene er så høye, og hvis Joe Biden vinner presidentvalget i november og trekker tilbake en eventuell anerkjennelse som Trump gir – hvorfor tenker fortsatt Benjamin Netanyahu på å gjøre det?
– Netanyahu har gjort en svært dårlig jobb med å forklare hvordan han tenker, mener journalist Haviv Rettig Gur i Times of Israel. I en artikkel lar han sikkerhetseksperten Eran Lerman forklare hva som vil være en viktig begrunnelse for Israels tiltak. Lerman har hatt fremstående stillinger i israelsk militæretterretning i over 20 år og var visedirektør for utenrikspolitikk og internasjonale saker i det nasjonale sikkerhetsrådet til Israels statsminister. Han har også vært direktør for Israel og Midtøsten-avdelingen til American Jewish Committee i åtte år. Lerman har doktorgrad fra London School of Economics og videreutdannelse fra Harvard University. I april deltok han på et Zoom-møte i regi av MIFF.
– Amerikansk hegemoni smuldrer for våre øyne, begynner Lerman, når han skal forklare annekteringsplanene. Amerikanere trapper ned i Midtøsten, og enten det blir republikanske eller demokratiske administrasjoner i framtiden vender Washington blikket stadig mer mot Kina som den største strategiske utfordringen.
Med reduksjon av amerikansk dominans undergraves også det internasjonale systemet.
– Reglene som Vest-Europa krever at Israel skal følge «gjelder bare i Vest-Europa», påpeker Lerman. I internasjonal politikk, er det til syvende og sist makt som gjelder, argumenterer han. Nürnberg-rettsakene mot ledende nazister etter andre verdenskrig skulle sette en ny standard for folkeretten, men de kunne bare finne sted i militærdomstoler satt opp av vinnerne. Det var ikke lov og rett som nedkjempet Aksemaktene, men teppebombing og atomangrep.
En «lov» må ikke bare håndheves, den må håndheves likt. Dersom de mektige ikke følger loven, men krever lydighet fra den svake er det ikke «lov», men slaveri. Loven må også gi beskyttelse, et internasjonalt system for håndhevelse som ikke kan beskytte kan vanskelig ha stor påvirkning på nasjonale sikkerhetsavgjørelser til de som loven ikke kan beskytte mot en fiendes vrede.
EU har satset på «soft power», men det har ikke gitt noen påvirkningskraft for eksempel i Syria. EU kan bruke sin «soft power» mot Israel, og stenge landet ute fra forskningssamarbeid og dialog i Middelhavsområdet. Men hva kan «soft power» hjelpe en liten utsatt stat som Israel når fiendene blir flere og sterkere? Vest-Europa har hatt den luksus å være beskyttet av en dyr amerikansk forsvarsparaply.
Internasjonalt diplomati og folkerett skal respekteres, men man kan ikke stole på dem som en forsvarsstrategi, argumenterer Lerman og andre israelske eksperter som tenker som han. Når USAs makt blir redusert, så reduseres sjansene for at Israel kan søke sikkerhet i «internasjonale normer». Sjansene reduseres også for at Israel skal kunne planlegge for en bedre verden i stedet for en tøffere og mer ublid verden.
En amerikansk tilbaketrekning fra Midtøsten øker farene for Israel betydelig. Tyrkia er på frammarsj. Iran er under press nå, men har allerede bygd opp betydelig kapasitet fra Libanon til Jemen. Både Russland (Syria) og Kina (Djibouti) er i regionen.
I denne usikre situasjonen kan ikke Israel trekke seg ut av Jordan-dalen, argumenterer Lerman. Dersom Israel oppgir sikkerhetskontrollen på Vestbredden, vil vakuumet bli fylt av Ankara eller Teheran, gjennom deres samarbeidspartnere som Hamas, Hizbollah eller Islamsk Jihad. Jo mer USA trekker seg ut av området, jo viktigere er det for Israel å hevde full suverenitet over Jordan-dalen.
Hva med Jordan? Lerman tror Ammans allianse med Jerusalem er i deres «fremste interesse», og han mener israelsk kontroll over Jordan-dalen er viktig for jordanernes sikkerhet.
Så hvorfor vil Netanyahu og hans folk hevde permanent suverenitet over Jordan-dalen? Rettig Gur oppsummer er det slik: Fordi amerikansk makt er på tilbakegang, Israels fiender vokser seg sterkere, landets allierte vil ikke bryte avtaler, siden de trenger Israel minst like mye som Israel trenger dem, og hvis Israel ikke beveger seg fra teori til praksis i et spørsmål av eksistensiell betydning for landets framtid, så er det ingen andre som vil gjøre det.
For mer om Jordan-dalens og Vestbreddens strategiske betydning, se disse to filmene:
