Onsdag 11. september tok Anniken Huitfeldt (Ap), leder for Stortingets
utenriks- og forsvarkomite, til Twitter med kritikk av Israels statsminister og
den norske regjeringen.
«Israels statsminister går til valg på å gjøre okkupasjonen
permanent og annektere store deler av Vestbredden, et endelig dødsstøt for
tostatsløsningen. Her hjemme ble Israels regjering omfavnet i høyreregjeringens
Granavollen-plattform. Norge trenger en ny Midtøsten-politikk,» skrev
Huitfeldt.
Feil nr. 1. Benjamin Netanyahu går ikke til valg på å gjøre
okkupasjonen permanent. Netanyahu går inn for å hevde full israelsk suverenitet
over bosetningsblokkene (noen få prosent av arealet på Vestbredden) og Jordan-dalen
(22 prosent). Det etterlater om lag 60-70 prosent hvor Israel ikke foreløpig
har planer om å hevde full suverenitet, blant annet alle de områder hvor
palestinerne helt siden 1990-tallet har hatt selvstyre.
Det er ikke noe nytt at skiftende israelske regjeringer har
hatt planer om å beholde Jordan-dalen som sikringsområde mot en invasjon fra
øst. Yitzhak Rabin, som ulike norske Ap-regjeringer samarbeidet tett med og som
Norge ga fredsprisen, gikk bestemt inn for å beholde
Jordan-dalen som Israels østlige sikkerhetsgrense.
Feil nr. 2. Det er ikke Netanyahu som har gitt dødsstøt til
tostatsløsningen. En rekke ganger har ulike israelske regjeringer, inkludert
Netanyahu-regjeringer, åpnet for en løsning med to stater for to folk, men
dette er alltid blitt avvist fra palestinsk side som ikke kan godta at Israel
skal forbli jødisk. Den arabiske liga gjorde det klinkende klart i sitt møte
25. mars 2014. Vedtaket var enstemmig: «Absolutt og kategorisk avvisning av å
anerkjenne Israel som en jødisk stat.» Det er denne holdningen som har hindret
en tostatsløsning. Fakta
på bakken hindrer ikke en levedyktig palestinsk stat.
Feil nr. 3. Erna Solbergs regjering omfavnet ikke Israels
regjering i Granavolden-plattformen.
Regjeringen sa den vil «legge til grunn en balansert holdning til
Midtøsten-konflikten, aktivt støtte målet om Israel og Palestina som to stater
innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser, og støtte opp under
demokratisk utvikling i Midtøsten». Regjeringen sa også at de vil «legge til
rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og
kulturutveksling med Israel», men dette kan neppe tolkes som en omfavnelse av Netanyahus
regjering. Solberg-regjeringen ønsker styrket samarbeid med Israel helt
uavhengig av hvem som er Israels statsminister.
Solberg-regjeringen er langt fra å omfavne Israels regjering. Den gir tvert imot, med Arbeiderpartiets støtte, flere hunder millioner kroner årlig til palestinske myndigheter som oppvigler til vold, hyller terrorister og fører diplomatisk krig mot Israel. Stilltiende godtar Norge at palestinske myndigheter år etter år nekter direkte forhandlinger med Israel.
Derfor har Huitfeldt rett når hun påpeker at Norge trenger
en ny Midtøsten-politikk.
- Norge må støtte Israel som et nasjonalt hjemland for jøder.
- Norge må snarest mulig flytte ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem.
- Norge må bruke økonomisk press for grunnleggende reformer av URNWA.
- Norge må avvise palestinernes krav til såkalt «rett til å vende tilbake».
- Norge må presse PA til å stanse indoktrinering til hat og hyllest av drap på sivile i skole og offisielle medier.
- Norge må presse PA til å avvikle deres skalerte belønningssystem for dømte terrorister.
Her kan du lese alt Norge må gjøre.
