Den 22. august erklærte IPC hungersnød i Gaza by. Israel ble raskt anklaget for å blokkere leveransen av nødhjelp til Gaza i hensikt av å skape en sultkatastrofe.
Anklagen stemte aldri overens med fakta. Fram til 22. august var det allerede fraktet inn 576.000 tonn mat til Gaza i 2025 – dette ifølge COGAT, som IPC selv bruker som kilde for mattransport til Gaza. Dette er betydelig mer enn IPCs estimerte matbehov for Gaza på 62.000 tonn per måned, eller 478.000 tonn fram til 22. august.
Tallene viser at selv om matleveransene ble stoppet i mars og april, var dette etter en periode med store matleveranser i januar og februar. Det var aldri noe tidspunkt i 2025 hvor de totale matleveransene fram til det tidspunktet var mindre enn det totale behovet.
I den grad det likevel var matmangel hos deler av befolkningen i Gaza, handlet det om at maten som var fraktet inn ikke ble distribuert til dem som trengte det mest. Men det er ikke Israel som distribuerer maten som er fraktet inn i Gaza.
Hvorfor erklærte da IPC hungersnød?
En nøye lesning av rapporten som erklæringen bygget på viser betydelige svakheter og mangler. Dette inkluderer selektiv kildebruk, uvanlig lave terskler, data med urealistiske fordelinger, ufunderte antakelser og regelrette regnefeil. Dette er dokumentert i detalj i en rapport fra det israelske utenriksdepartementet.
Nå viser nye tall fra FN og fra Gazas helsedepartement at kritikken mot IPCs rapport var korrekt.
Blant annet brukte IPC en terskel på 15% andel underernærte barn for å erklære hungersnød – den laveste terskelen de noen gang har brukt i en slik erklæring. Terskelen var aldri nådd for noen måned i noe område i Gaza. IPC skrev da at hvis man delte månedsdataene i to halvdeler ble terskelen krysset i siste del av juli i ett område: Gaza by.
Men tallene for underernæring var ikke aldersvektet, slik IPC påsto at de var og etter IPCs retningslinjer skal være. I etterkant har FN publisert aldersvektede tall som bekrefter at de korrekte tallene aldri engang nådde den lave terskelen på 15%.
IPC brukte de ukorrekte tallene til å projisere en eksplosiv økning i andel underernærte barn – hele 60% i løpet av september i Gaza by. Ifølge FN var det faktiske tallet 9.8%. Som man ser av figurene under viser FNs tall at IPCs spådommer bommet fullstendig i alle områder i Gaza.
Dersom IPCs hungersnød-erklæring var riktig, skulle det også vært over 200 dødsfall per dag av underernæring i Gaza. Gazas helsemyndigheter påstår det totalt var 185 dødsfall (Telegram, 11. oktober) fra hungersnøden ble erklært 22. august til våpenhvilen startet 11. oktober. Dette er færre enn 4 per dag, og minst 98% lavere enn IPCs antakelse.
Som vist av figuren under var antall dødsfall av underernæring aldri i nærheten av terskelen for å kunne erklære hungersnød.
De fleste av disse dødsfallene var blant voksne, især eldre. Gazas helsemyndigheter påstår at det totalt døde 42 barn av underernæring i Gaza i denne perioden, eller 0.84 per million per dag. Til sammenlikning er det globalt 1 million barn som dør av sult hvert år, eller 1.14 per million per dag.
Et tilfeldig barn i et tilfeldig land hadde altså større sannsynlighet for å dø av sult enn et barn i Gaza midt i en påstått hungersnød.
IPC sier nå det ikke lenger er hungersnød. Men som tallene fra FN og Gazas helsemyndigheter viser var kriteriene for hungersnød aldri var oppfylt i noen del av Gaza. Antakelsene IPC opprinnelig baserte seg på har vist seg uriktige, og IPCs projeksjoner bommet fullstendig.
–
Grafene i saken er laget for MIFF av artikkelforfatteren.
