22. august 2025 bekreftet «FN-tilknyttede eksperter for første gang hungersnød i Gaza by», rapporterte NRK og en mengde andre norske medier.
- Norsk Folkehjelp fulgte opp i en Facebook-oppdatering 25. august 2025: «Hungersnød på Gaza».
- Leger uten grenser var på banen i en artikkel 19. september 2025: «Hungersnød på Gaza».
- Utviklingsminister Åsmund Aukrust kom med en uttalelse 3. november 2025: «hungersnødskrise» i Gaza.
Men allerede i september 2025 var det klart, på grunnlag av tall fra palestinernes helsedepartement (som er kontrollert av Hamas), at situasjonen på Gaza-stripen ikke var i nærheten av å kvalifisere til FNs definisjon på hungersnød.
Dersom klassifiseringen til «FN-ekspertene» hadde vært riktig, og det ble brukt standard kriterier, ville det etter 22. august dødd over 242 mennesker i døgnet i Gaza på grunn av næringsmangel. Men i den mest kritiske fasen døde det 7-8 personer i døgnet på grunn av næringsmangel.
23. januar publiserte MIFF en grundig analyseartikkel av Eirik Schrøder-Bråtane som viser med FN-tall at det aldri var hungersnød i Gaza. Et tilfeldig barn i et tilfeldig land hadde større sannsynlighet for å dø av sult enn et barn i Gaza midt i en påstått hungersnød.
Samme dag sendte MIFF disse opplysningene og lenkene til Norsk Folkehjelp, Leger uten grenser og utviklingsminister Åsmund Aukrust. Spørsmålet var enkelt: Har dere noen gang meldt til følgerne deres at kriteriene for hungersnød aldri var oppfylt?
Organisasjonene Norsk Folkehjelp og Leger uten grenser har bare unnlatt å svare.
Utviklingsminister Åsmund Aukrust svarte med tre avsnitt, som MIFF gjengir i sin helhet i kurisv, med våre kommentarer innskutt.
Aukrust: «Det var internasjonale eksperter som 29. juli i fjor erklærte at det ifølge kriteriene i FNs matsikkerhetsskala (IPC) var hungersnød i Gaza by og områdene rundt. Dette var første gang det ble erklært hungersnød i Midtøsten. 22. august publiserte IPC en rapport som slo fast at 500 000 innbyggere var i hungersnød. Verdens helseorganisasjon har rapportert at fra oktober 2023 til oktober 2025 hadde 400 mennesker, inkludert over 100 barn, dødd av sult og underernæring.»
Allerede i september 2025 videreformidlet MIFF Hamas-myndighetenes påstand om at 404 mennesker var døde på grunn av næringsmangel i den to år lange krigsperioden. Men dødstallene som ministeren gjengir fra WHO (400 personer i løpet av 730 døgn) er ikke 242 personer i døgnet, men 0,55 personer i døgnet.
De som har dødd av næringsmangel har i all hovedsak hatt alvorlig underliggende sykdommer. I deler av Gaza har befolkningen i perioder av krigen opplevd sult og matmangel fordi nødhjelp som var tilgjengelig på palestinsk side av grensen ikke ble distribuert på en effektiv måte. Likevel har sultanklagen blitt rettet nesten utelukkende mot Israel.
Aukrust: «IPC-skalaen har faste kriterier for å erklære hungersnød. For å nå nivå 5 – altså hungersnød-nivået – på IPC-skalaen, må det i praksis være fullstendig utilgjengelighet på mat for hele eller store deler av befolkningen. Gjennom grundig kartlegging ble det dokumentert at det var tilfelle i deler av Gaza i fjor høst. Til tross for at det ble advart mot hungersnød i lang tid, ble det ikke gjort nok for å unngå at folk sultet. Lastebiler fulle med mat sto utenfor grensen til Gaza, men de ble nektet adgang av israelske myndigheter. Vi har vært tydelige i vår kritikk av Israels blokade og bruk av sult som virkemiddel i krig, som er klart i strid med folkeretten.»
Det er nettopp disse kriteriene MIFF er opptatt av. Hungersnødsnivået fase 5 er definert som 2 eller flere døde personer per 10.000 innbyggere. Fase 4 (krise) er definert med en forventet daglig død på grunn av næringsmangel på mellom 1 og 2 personer per 10.000 innbyggere. Dødstallene på Gaza har aldri vært i nærheten av å nå disse tallene, noe ministerens tall i første avsnitt bekrefter.

Som MIFF viste i januar, lå hele tiden matleveransene inn til Gaza over det estimerte behovet for mat i Gaza.

Projeksjonene til IPC slo ikke til.
Utviklingsministeren har fått lenke til disse grafene, men velger ikke å kommentere dem.
Aukrust: «Etter at våpenhvilen trådte i kraft i oktober har noe mer mat kommet inn til Gaza. Verdens helseorganisasjon (WHO) meldte i desember at hungersnøden hadde gått tilbake. WHO, støttet av FAO, UNICEF og Verdens Matvareprogram uttrykte likevel at det er alarmerende høy forekomst av sult, underernæring, sykdom og ødeleggelse av jordbruksarealer. Regjeringen arbeider derfor sammen med andre likesinnede og land i regionen, med å legge press på Israel for å åpne grensene slik at mat og livsviktig hjelp kan nå alle de som trenger det i Gaza og å sikre fri tilgang for humanitære organisasjoner.»
Som grafen over viser, økte matleveranser til Gaza dramatisk etter våpenhvilen i oktober. Hver dag kommer det nå rundt 600 lastebiler med nødhjelp inn til Gazastripen, som utgjør 4200 lastebiler i uka. Det er 3-4 ganger så mye som trengs for å dekke det humanitære behovet i Gaza, ifølge israelske tjenestemenn.
Bare en liten del av leveransene blir registrert gjennom FNs UN2720 Mechanism, organisert av UNOPS. Her blir det oppgitt at antall lastebil-leveranser som er levert til Gaza økte fra 1572 per måned som snitt i juli-september til 3491 per måned i november-januar. 76,5 prosent var mat i de tre månedene før våpenhvilen, 60,7 prosent var mat i de tre månedene etter våpenhvilen. Det som ministeren omtaler som «noe mer» er i realiteten en økning på 76,3 prosent, bare gjennom denne ordningen som står for en liten del av leveransene.
MIFF har ikke klart å finne noen medierapporter om dødsfall på grunn av næringsmangel på Gaza-stripen etter at utviklingsminister Aukrust snakket om hungersnødskrise 3. november 2025.
I stedet for å erkjenne at det aldri var noen hungersnød etter IPCs kriteriene, fortsetter Aukrust å legge press på Israel om å åpne grenser som allerede er åpne. Ifølge COGAT er det blitt levert over 1 million tonn med mat siden våpenhvilen i oktober. Det tilsvarer 435 kilo med mat per innbygger, selv om man bruker et høyt anslag på 2,3 millioner innbyggere. Det er 117 dager siden våpenhvilen i oktober. 3,7 kilo mat om dagen per innbygger skulle være rikelig. Eller hva mener ministeren?










