Lørdag 19. september går høringsfristen ut på regjeringens forslag om handelsforbud med israelske bosetninger. I skrivende stund er det publisert 292 høringssvar på regjeringen.no. Se mer på MIFFs temaside om handelsforbudet og vårt høringssvar i full tekst.
14. september publiserte regjeringen høringssvaret til UK Lawyers for Israel (UKLFI), en britisk organisasjon med juridiske eksperter som MIFF har samarbeidet med gjennom flere år. Med vedlegg er deres høringssvar 27 sider. UKLFI påpeker
Palestinere blir skadelidende for boikott
I andre kvartal av 2026 jobbet 17.600 palestinere i israelske bosetninger, hvor de tjente i gjennomsnitt dobbelt så mye som andre palestinere. Før oktober 2023 var tallet omkring 25.000 palestinere.
UKLFI legger ved uttalelser fra palestinere som jobber i den israelske næringsparken Barkan i Samaria. Ingen av palestinerne kan bli identifisert, på grunn av frykt for at de kan bli angrepet dersom deres uttalelser blir offentlig kjent.
Palestiner 1 sier:
«Jeg har jobbet på denne fabrikken i over ti år. Gudskjelov tjener jeg en god lønn, og jeg kan forsørge familien min med verdighet. På grunn av denne jobben har jeg kunnet bygge et hus, forsørge barna mine og betale for medisinene deres når de trenger det.
For meg er det rart at folk på den andre siden av verden tar avgjørelser om livene våre når de ikke bor her og ikke kjenner virkeligheten. Vi er glade for å jobbe her. Vi liker fabrikken og respekterer menneskene vi jobber med. Hvis en boikott skader fabrikken, er det vi og familiene våre som vil lide først.»
Palestiner 2 sier:
«Jeg startet her som arbeider, og i dag har jeg en lederstilling på fabrikken. Gjennom årene har jeg tatt profesjonelle kurs, lært, utviklet meg og fått muligheten til å avansere både profesjonelt og personlig. I dag kan jeg forsørge familien min med verdighet, og jeg har gode arbeidsforhold og goder.
Jeg vet at hvis fabrikken blir skadet eller stenger på grunn av en boikott, ville det være veldig vanskelig for meg å finne en jobb med samme lønnsnivå, rettigheter og vilkår i områdene under den palestinske selvstyremyndigheten. For meg er dette ikke bare en fabrikk. Det er mitt levegrunnlag og familiens fremtid.»
Palestiner 3 sier:
«Jeg er veldig fornøyd med jobben min her og måten jeg blir behandlet på. Vi blir behandlet med respekt og får våre rettigheter. Jeg har også jødiske venner her som jeg jobber med hver dag. Vi jobber sammen, spiser sammen og hjelper hverandre. Det er ingen problemer mellom oss.
Mange mennesker fra landsbyen vår jobber her og er avhengige av denne fabrikken for sitt levegrunnlag. Hvis en boikott skader fabrikken, skader det ikke bare virksomheten. Det skader familier og hele landsbyer, og det skader forholdene vi har bygget mellom mennesker. Hvis folk ønsker fred, bør de styrke denne typen samarbeid, ikke ødelegge det.»
Antisemittisme vil bli oppflammet
UKLFI mener et handelsforbud vil eskalere de allerede svært høye nivåene av antisemittisme i Norge. De skriver: «
«Organisering av boikotter mot jøder har ofte tjent som et verktøy for å mobilisere, normalisere og intensivere antisemittisme. Ved å demonisere jøder har boikottkampanjer lykkes med å endre sosiale holdninger fra latente fordommer til åpen fiendtlighet og vold. Historiske eksempler inkluderer Karl Luegers økonomiske kampanjer i Wien på slutten av 1800-tallet, boikotten og pogromen i Limerick i 1904, og nazistenes boikott fra 1933 som satte i gang forfølgelsen som kulminerte i Holocaust.
Omfattende moderne forskning fra Amcha-initiativet på amerikanske universiteter har funnet nære sammenhenger mellom BDS-aktivitet og fiendtlighet mot jødiske studenter og ansatte. Som en rapport konkluderte: ‘Den beste statistiske prediktoren for antijødisk fiendtlighet, målt ved handlinger som direkte retter seg mot jødiske studenter for skade, er mengden av BDS-aktivitet.’»
Høringssvaret til UKLFI beskriver også i detalj hvordan handelsforbud sannsynligvis vil bryte Norges forpliktelser etter EFTA-, GATT-, GATS- og WTO-avtaler.
De peker også på at handelsforbudet vil kunne svekke Norges muligheter for å få amerikanske investeringer.
Flere amerikanske tiltak på føderalt nivå og delstatsnivå forbyr eller straffer deltakelse i visse boikotter av bedrifter i territorier styrt av Israel. Potensielle konsekvenser inkluderer strafferettslige bøter, fengsel, administrative straffer, tap av skattelette, avhending, utelukkelse fra anskaffelser og erstatningskrav. Selskapet Airbnb møtte sanksjoner og rettslige skritt i USA etter å ha annonsert at de ville trekke tilbake tjenesten sin fra eiendommer i israelske lokalsamfunn på Vestbredden.
Regjeringen støtter seg i stor grad på Den internasjonale domstolens rådgivende uttalelse fra 2024 om Vestbredden.
UKLFI påpeker at den rådgivende uttalelsen ikke krever at Norge vedtar den foreslåtte lovgivningen. Uttalelsen pålegger spesielt ikke stater en spesifikk forpliktelse til å forby privat handel med varer eller tjenester med opprinnelse i israelske samfunn i Øst-Jerusalem eller Judea og Samaria. Den rådgivende uttalelsen fra 2024 anbefaler stater å avstår fra visse økonomiske eller handelsmessige avtaler med staten Israel angående «det okkuperte palestinske territoriet», men den krever ikke at stater forbyr private parter i å handle med virksomheter som opererer i områdene som dekkes av Norges foreslåtte forbud.
Se MIFFs video om en av regjeringens feil
