Flere ferske meningsmålinger blant palestinerne viser en dalende oppslutning til Hamas og til væpnet krig mot Israel.
Populariteten til Hamas har gått ned fra 43 prosent i desember 2023 til 19 prosent i oktober 2026, viser en måling fra Palestinian Center for Policy and Survey Research (PSR).
Et representativt utvalg på 1.397 palestinere ble spurt hva de mener er «den beste måten å sikre palestinske mål om å få slutt på okkupasjonen og bygge en uavhengig palestinsk stat».
Fra desember 2023 til oktober 2023 har støtten til forhandlinger økt fra 20 prosent til 42 prosent. Andelen som sier «væpnet kamp» er veien frem har gått ned fra 63 prosent i desember 2023 til 33 prosent i oktober 2026.

I desember 2023 trodde 70 prosent av palestinerne at Hamas kom til å stå som vinner av krigen. Tre år senere er dette tallet redusert til 16 prosent. Det er mindre endring i andelen som våger å svare at de tror Israel fremstår som vinner, men andelen som ikke tror det finnes noen vinner har økt fra 14 prosent til 62 prosent.

I takt med at troen på væpnet kamp er redusert, er også oppslutningen til Hamas blitt kraftig redusert fra de første månedene etter 7. oktober-massakren i 2023.

Bare noen dager før den siste PSR-målingen kom 14. oktober, publiserte professor Kobi Michael ved The Institute for National Security Studies (INSS) ved Tel Aviv University en artikkel som påpekte de samme trendene.
– Selv om angrepet den 7. oktober i utgangspunktet ble oppfattet av store deler av den palestinske befolkningen som en historisk bragd, har ødeleggelsene på Gazastripen, de store menneskelige tapene og Hamas’ mangel på ethvert politisk eller militært perspektiv med tiden tvunget denne befolkningen til å se virkeligheten i øynene, skriver Michael.
Professoren har sammenlignet august-tallene fra PSR med en meningsmåling som INSS gjennomførte blant palestinere i Judea og Samaria (Vestbredden) i juni.

Michael ser på disse nye tendensene som «et sjeldent strategisk mulighetsvindu».
– Hvis seier måles ikke bare ut fra antall ødelagte militære mål, men også ut fra i hvilken grad befolkningen på motpartens side erkjenner begrensningene ved bruk av makt og kostnadene ved radikalisme, viser dataene at krigen har skapt dype, hittil usette sprekker i den psykologiske infrastrukturen bak den palestinske væpnede kampen. Dette kan betraktes som en israelsk seier – om enn ufullstendig – først og fremst fordi Israel ennå ikke har fått tvunget gjennom sine betingelser overfor Hamas for å avslutte krigen, og fordi denne fremgangen ennå ikke er omsatt i praksis gjennom politiske tiltak, analyserer Michael.
Meningsmålingene viser at «et dystert bilde av palestinske offentligheten, men også at det er økende desillusjon over Hamas overmodige tro på seier. Palestinerne forstår prisen for ødeleggelsen og uttrykker en større vilje enn tidligere til å forfølge diplomatiske kanaler og forhandlinger», konkluderer professoren.









