Artikkelen er skrevet av israeleren «Avi», oversatt til norsk for MIFF av Reidun Bugge.
I dag er det 1006 dager siden den siste intifada begynte. Idag er første dagen av “hudna”, – den såkalte våpenhvilen.
Den første “hudna” var mellom profeten Muhammed og innbyggerne i Mekka by, i det 7. århundre.
Etter at Muhammed hadde miskykkes i å erobre Mekka, ble det inngått en 10-års fredsavtale. 3 år etter, da Muhammed igjen hadde bygget opp en sterk hær, brøt han våpenhvileavtalen og erobret Mekka likevel.
Det er viktig å forstå at det for nåværende ikke er noen våpenhvileavtale mellom Israel og palestinerne, – det er i bestefall en slags intern palestinsk avtale. Årsaken er åpenbar: Det er en ting PA nødvendigvis må gjøre, men nekter å gjøre, nemlig å avvæpne Hamas og andre lignende grupperinger som er operasjonsbaser for terrorismen, dersom Israel skal kunne inngå i noen som helst slags avtale.
Denne såkalte avtalen gir PA en unnskyldning for å la Hamas og andre terrorgrupper i fred til å bygge seg opp igjen, for så å komme sterkere tilbake.
Det har alltid vært i Arafats interesse å beholde og bevare disse gruppene, slik at når noe hender kan han alltid uttrykke sin beklagelse til internasjonale media og bedyre at PA er imot terror.
Og hva hender så idag, på den første “hudna-dag”? Klokken er i skrivende stund 16.00 lokal tid. Hva resten av dagen vil bringe vet vi ikke, men så langt:
* I morges fant IDF-soldater en 15-kilos bombe, klargjort som selmordsbelte, i Tul Karem.
* En israelsk veiarbeider ble drept i et væpnet angrep nær Jenin på Vestbredden. Al Aqsa-brigaden, en gruppe nært knyttet til Arafats Fatah-parti erklærer at de påtar seg ansvaret.
* En palestiner angrep en ung kvinne med kniv i morges i Hebron. Han ble stanset før han fikk gjort større skade.
* En militærbil ble beskutt utenfor Betlehem.
* En palestiner med fire skytevåpen og dertil hørende ammunisjon ble stanset ved en kontrollpost i Øst-Jerusalem.
Dette er bare hva jeg har hørt over radio så langt idag.
Jeg tillater meg å være svært skeptisk til denne “hudna”, men den bør få en fair sjanse.
Om vi ser på det hele som statistikk, så trenger vi vel alle et pusterom. Se statistikk for 1006 dager med intifada!
Til sammen hittil har det vært over 18.000 palestinske angrep av forskjellige slag og styrkegrader. Av disse var 730 innenfor pre -67-grensene.
Jeg vet at for de fleste av dere som kan hende leser disse linjene, blir dette bare tall uten noen dyprere mening. Jeg forventer ikke at folk generelt i Norge skal forstå hva dette gjør med oss fra dag til dag.
Men jeg vil likevel be deg å se på tallene, stanse opp og tenke litt. Du vil ved enkel og rask hoderegning se at det blir i gjennomsnitt 18 angrep hver dag. Det betyr at det omtrent døgnet rundt er terrorsituasjoner å forholde seg til i dette landet.
Jeg vet at det i mange land i lengre tid har blitt skrevet en hel del negativt om Israel. F. eks. at vi bygger en kjempestor sikkerhetsmur for å mure palestinerne inne, for å mure dem ute, for å putte dem i en ghetto etc.
Så tillater jeg meg å undres og å spørre:
Hvordan ville du, ditt folk og dine styresmakter handle dersom ditt land sto overfor statistikker og tall lik dette?
En våpenhvile høres nok bra ut i norske ører. Det er da alt å vinne, intet å tape, på å stanse opp og holde fred!?
Jeg skulle ønske at jeg, som israeler i Midtøsten, også kunne tenke slik. Men her er det slik at frykten for konsekvensene av denne “hudna” er meget sterk og antagelig svært reell. Islamsk ekstremisme har et annet forhold til begrepene “salam” og “hudna” enn de assosiasjoner du antagelig har til ord som “fred” og “våpenhvile”.
Med de beste ønsker om fremtid og fred for oss alle.
