Fredag 1. juli publiserte Times of Israel en kommentar skrevet av Nadiya Al-Noor. Hun presenteres som en ung muslimsk interreligiøs aktivist med fokus på jødiske og muslimske samfunn. Hun er opptatt av å støtte fred mellom Israel og palestinerne. Nadiya er student ved Binghamton universitet i New York innen offentlig administrasjon.
Under gjengir vi Al-Noors artikkel i sin helhet:
Mens millioner av barn sto opp fra sengen sin torsdag morgen 30. juni 2016, glade for å ha sommerferie, var det ett barn som ikke gjorde det. En ung israelsk jente, 13 år gamle Hallel Yaffe Ariel, ble brutalt myrdet i sin egen seng av en 17 år gammel palestinsk terrorist.
Han brøt seg inn i huset hennes og knivstakk henne til døde. Enda et liv gikk tapt på grunn av meningsløs vold. Enda en stakkars sjel ble tatt altfor tidlig fra denne verden.
Men få muslimer i denne verden kommer til å sørge over hennes død, fordi Hallel var en israelsk jøde.
Jeg er en muslim, og jeg vet at når det gjelder palestinsk terror, er altfor mange muslimer hyklere. Jeg har førstehånds kjennskap til den avslappede, destruktive antisemittismen som er gjennomgripende i det muslimske samfunnet.
Jeg har hørt det fra munnen til våre religiøse ledere, fra våre politikere, ja, til og med fra våre vanligvis fredelige, liberale muslimske aktivister.
Jeg har med avsky vært vitne til desperate forsøk på å rettferdiggjøre palestinsk terrorisme fra folk jeg tidligere respekterte. Hvorfor? Hvorfor fordømmer vi all annen type terror, men gjør alt vi kan for å legitimere vold mot israelske jøder?
Vi legger skylden på «sionismen». Vi legger skylden på «okkupasjonen». Vi legger skylden på «apartheid». Vi lytter begjærlig til de utslitte antisemittiske løgnene Al-Jazeera forer oss med: «Israelerne stengte vannforsyningen vår!» «Israelerne kommer til å rive Al-Aqsa-moskeen!»
Vi er ikke en gang villige til å innrømme at Israel er et land. Vi kaller det «Palestina.» Vi nekter å kalle vold mot israelere for terrorisme, og med hykleri skriker vi ut: «motstandskamp er ikke en forbrytelse!»
La meg fortelle deg noe. Å knivstikke gravide kvinner i magen er ikke «motstandskamp». Å skyte folk på en kafé er ikke «motstandskamp». Å kjøre bilen din inn i fotgjengere er ikke «motstandskamp». Å bombe en buss er ikke «motstand». Å bryte seg inn i en kvinnes hjem og myrde henne foran barna er ikke «motstand».
Og å knivstikke en liten jente til døde på et sted der hun bør kunne føle seg trygg, er absolutt ikke «motstand». Terrorisme er ikke motstand. Terrorisme er en forbrytelse som ikke kan forsvares.
Muslimer rundt om i verden fordømmer stadig IS (Islamsk stat) og det meste av terror som begås i navnet til Islam.
Jeg kjenner muslimer som er interreligiøse aktivister, fredstilhengere, leger, aktivister for homofile og annet. Med oppriktig raseri hater vi IS og terroren. Vi er villige til å stå opp mot forfølgelse av kristne, ateister, hinduer, sjiaer, ahmadiya-muslimer, og enhver annen som er forfulgt.
Vi gråter til himmelen dersom en palestiner blir drept, men når det gjelder palestinsk terrorisme mot jøder, ser vi enten gjennom fingrene med det, eller vi forvrenger fortellingen slik at terroristene blir ofre. Dette er uakseptabelt.
Den britiske statsministeren David Cameron sa det slik: «Hvis du mener at terror i London ikke er berettiget, men at selvmordsbombere i Israel er en annen sak, da er du en del av problemet.»
Han har absolutt rett. Terror er terror, selv når den er rettet mot israelere. Ikke prøv å rettferdiggjøre eller lage unnskyldninger for terrorismen som skjer altfor ofte i Israel. Uskyldige mennesker blir drept.
Livene deres har like stor verdi som de som blir drept i Paris, Brüssel, Nigeria, Tyrkia, Pakistan, Jordan, Indonesia, Jemen, Libanon, Irak, eller Syria. Deres død er ikke mer fortjent.
Selvsagt skal vi fordømme tilfeller der urett blir begått av den israelske regjeringen, av en annen regjering, eller av enhver annen type autoritet. Selvsagt skal vi bekrefte retten til liv for palestinere, men ett liv har ikke større verdi enn et annet. Ett tapt israelsk liv har samme verdi som et palestinsk. Tragedie er ikke en konkurranse. Vi må sørge over begge, og slåss for å forhindre tapet av begge.
Vi må fordømme all terror som begås. Vi må ikke anstrenge oss i et forsøk på å forsvare det. Vi må ikke legge skylden på uskyldige mennesker for å ha blitt slaktet, eller å rettferdiggjøre terroristenes handlinger når de slakter. Dersom vi forsvarer terrorhandlinger, er det en indikasjon på at vi egentlig ikke tror på fred.
Når du lager unnskyldninger for terrorister, da støtter du terror. Punktum. Inntil vi står opp mot terrorisme i alle dens former, mot terrorister fra enhver bakgrunn, er vi muslimer hyklere. Allah elsker ikke hyklere.
Verden mistet en vakker liten jente på torsdag. Vi må ikke la Hallels død bli ignorert. Vi må slåss mot antisemittisme i alle dens former, og det inkluderer palestinsk terrorisme. Dette var en forferdelig tragedie, og vi må arbeide for å forhindre at det skjer igjen mot noen andres barn.
Min venn Afshine Emrani, en iransk-amerikaner, sa det slik: «Kjære Gud. Hjelp oss. Det er ikke meningen av vi skal resitere den jødiske sørgebønnen Kaddish for en Bat Mitzva-jente.»
