På det engelske nettstedet til den venstreorienterte israelske avisen Ha’aretz er svært mye av stoffet meget kritisk til Israel. Mye av det er også slik at det undergraver Israels legitimitet. Stoffet som kunne skape forståelse for Israel, glimrer i stor grad med sitt fravær.
En artikkel som føyer seg inn i dette mønsteret, er lederartikkelen fra 2. september 2012. Den handler om skoler i den arabiske delen av Jerusalem. Her er noen av poengene i artikkelen.
For lite penger
Hovedproblemet i skolene i Øst-Jerusalem er at de får for lite penger. For omtrent halvannet år siden avsa Høyesterett i Israel en kjennelse om situasjonen. Kjennelsen kritiserte at det ikke er like muligheter for utdanning for de ulike gruppene i befolkningen.
Kommunen er stolt av at det er bygget hundrevis av nye klasserom. Men det monner ikke så mye når det mangler 1.100 rom. Noen steder bygges jødiske skoler ut rett for øynene på arabiske barn som mangler skikkelige rom.
40 prosent av de arabiske ungdommene slutter før de har fullført videregående (12. klasse). Det mangler penger til rådgivere og psykologer. Foreldre blir bedt om å støtte skolebibliotek (mens skolen skulle være gratis).
Ifølge vår kilde går en stor del av de arabiske elevene på private, religiøse skoler, hvor standarden er lavere enn i offentlige skoler.
Våre kommentarer
Også ultra-ortodokse og andre jøder går på private skoler. Det er samme anklage mot disse institusjonene om lavere standard.
Vi må nok innrømme at arabiske kommuner og institusjoner totalt sett får mindre penger enn jødiske. Men det er ikke slik at alle jødiske får mer enn alle arabiske. Ofte ligger det ulike former for politiske «hestehandler» bak. Og da er det nok ofte slik at araberne ikke alltid er helt med i spillet rundt budsjettene. Dessverre har de valgt mange representanter til Knesset som er direkte fiendtlige til Israel. Slikt blir det ikke gode budsjettavtaler av.
Uansett er det slik som den israelsk-arabiske muslimen, journalisten Khaled Abu Toameh, har sagt: «Jeg vil heller være en annenklasses borger i Israel enn en førsteklasses borger i Kairo og Ramallah.» Sagt med andre ord: Forholdene for folk flest i Israel er bedre, også for araberne, enn for araberne i nabolandene. For ikke snakke om at det er mindre forskjell mellom flertallet og minoritetene i Israel enn i mange andre land, også i Europa.
Kilde:
En lederartikkel i Ha’aretz 2. september 2012.
