Det har skapt stor oppmerksomhet både i israelsk og utenlandsk presse at statsarkivet har avklassifisert en rekke dokumenter vedrørende Yom Kippur-krigen i 1973. Særlig oppmerksomhet har blitt viet dagen 9. oktober, da egypterne nettopp hadde slått tilbake et israelsk motangrep i sør.
Ha’aretz har skrevet en artikkel om denne dagen og Israels atompolitikk i krisesituasjoner, ut i fra informasjon de har hentet fra utenlandske kilder. Israelske aviser har ikke lov til å skrive om sensitive sikkerhetssaker uten godkjenning av militærsensuren, men omgår ofte dette med å henvise til «utenlandske kilder». Det stoffet Ha’aretz har valgt å presentere fra de utenlandske mediene vedrørende denne saken, gir likevel en pekepinn på hva avisen selv mener i forhold til den informasjonen de besitter.
9. oktober
Det så fryktelig stygt ut for Israel 9. oktober 1973. Antallet soldater som var drept var svært høyt. Man begynte å gå tom for ammunisjon og våpenlagrene var så godt som tømt. På dette tidspunktet kaller statsminister Golda Meir inn forsvarsledelsen til et topphemmelig møte på hennes kontor.
Under disse samtalene sier Meir at hun har fått en ”sprø idé”. Hun ønsket å avlegge USAs president Richard Nixon et hemmelig besøk. Så hemmelig skulle det være at ikke engang hennes regjering skulle få vite om det, skriver Ha’aretz. Forsvarsminister Moshe Dayan gav sin støtte til planen, men den ble aldri satt ut i live.
Samtidig diskuterte forsvarsledelsen et strategisk luftangrep mot Damaskus, hovedstaden i Syria. Den israelske avisen tror Meirs ”sprø idé” er knyttet til denne planen.
”Det tredje tempel”
I et annet møte snakket forsvarsminister Dayan om muligheten for at ”Det tredje templet” (d.e. Israel) kunne bli ødelagt. Ifølge utenlandske medier skal Israel på dette tidspunktet ha vurdert å ta atomvåpen i bruk.
Disse mediene skriver også at Israel hadde flere titalls atomstridshoder tilgjengelig i oktober 1973 og at de var klar til å bruke dem. Stridshodene kunne monteres på raketter fraktet av franske Mirage-fly og amerikanske Phantom-fly, samt de israelske bakke-til-bakke rakettene Jeriko. Alle disse skal ha vært klar til å tas bruk.
Atomangrep mot Irak?
Også i 1991 har utenlandske medier lenge hevdet at Israel vurderte å bruke atomvåpen mot Irak, etter Saddam Husseins Scud-rakettangrep. Flere politikere forsøkte å overbevise regjeringen om dette, men statsminister Yitzhak Shamir nektet.
I nyere tid, under foredrag i Wien og Berlin og i en kommentarartikkel i New York Times, har historikeren Benny Morris tatt til orde for atomangrep mot Iran. Men regjeringene både på høyre- og venstresiden har opp gjennom historien så langt vist ansvarlighet, skriver journalist Yossi Melman.
Dessuten innførte Israel en politikk i 1961, om at de aldri ville bli det første landet som tok i bruk atomvåpen i Midtøsten. Det landet som gjør det vil ikke bare bli isolert fra verdenssamfunnet, men sannsynligvis opphøre å eksistere, mener Melman.
Israel har aldri bekreftet, men heller aldri benektet, at de er i besittelse av kjernefysiske våpen.
